Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Andreas, nummer 1 som farmor og jeg kaller han, Andreas i klassen min er nummer 2. Skal ikke være enkelt å holde styr på alle guttene sier farmor til meg. Uansett, Andreas 1 er noe for seg selv, og siden jeg vet han sitter klistret foran PCen for å lese bloggen min kan jeg like så godt lage et innlegg om han.

Det positive med Andreas er at han får meg til å le, men og dette er et stort men, han får meg til å le ved at han mobber alt jeg sier og gjør. Han får meg også til å le på andres bekostning. Hørt noe så uforskammet? La oss begynne med å fortelle om i går da jeg skulle spørre farmor om hun trodde på utviklingen av aper og sånt. Da kommer det fra Andreas “Ja, Valbjørg tror du på utviklingshemmet aper?” Jeg skal love dere at biten med lasagne jeg puttet i munnen kom rett ut igjen. Det verste med det var at han gikk og mobbet meg for den setningen hele kvelden. Ikke min feil at han ikke er smart nok til å forstå trøndersk!

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Utover kvelden ble “mobbingen” bare verre, så til slutt måtte jeg gi Andreas besøksforbud. Det innebar at han måtte gå 2 meter unna meg som straff. Han klarte ikke denne delen så godt så det endte med at vi avtalte et kompromiss med halveis besøksforbud. Se så glad han ble da.

På grunn av all “mobbingen” ble vi enig om at Andreas skulle lage en scrapbook om mitt liv. Der skulle han bare skrive fine ting, og minst gi meg et kompliment per side. Han tok til og med vare på kinobillettene fra kinodaten vår, som han skulle lime inn og tegne hjerte rundt. Da ble alt tilgitt og besøksforbudet opphørt.

Resten av kvelden satt vi i en knall oransje sofa og delte hemmeligheter med hverandre. Ikke nok med det, vi delte også erfaringene våre med det motsatte kjønn, og jeg må si jeg ble imponert av historiene til Andreas. Ikke la dere lure av det hyggelige utseende, innerst inn er han en liten bad boy. Neida, Andreas jeg bare tuller med deg.

Hva syns dere om Andreas?