The story about my belly piercing

Fikk et spørsmål om jeg ikke kunne lage et lite innlegg om navlepiercingen min. Det kan jeg godt gjøre, til tross for at det umulig kan være så interessant. Jeg har hatt lyst på hull i navlen helt siden jeg gikk i 8ende klasse og alle vennene mine tok det. Det ble en skikkelig trend på hjemplassen min, og før man visste ordet av det hadde alle hull i navlen, bortsett fra meg. Jeg hadde en streng mamma som nektet meg slikt tull. Helt siden da har jeg hatt lyst til å ta det, men det ble aldri noe av det.
En vakker høstdag i fjor fikk jeg besøk av bestevenn. (På dette tidspunktet bodde jeg i Trondheim) Hun kunne fortelle meg at hun hadde bestilt time til meg for å ta hull i navlen. Husker jeg var veldig i tvil. Kom det til å gjøre vondt? Var det verdt strevet? Jeg hadde jo allerede klart meg så lenge uten piercing. Til slutt ble jeg enig med meg selv at jeg måtte gjennomføre det. Det er jo tross alt veldig fint med en piercing i navlen når det er sommer og bikinisesong.Damen som skulle stikke hull i navlen min var ikke noe hyggelig i det hele tatt. Hun brydde seg LITE om at jeg gruet meg som bare det. Husker hun sa” Nå teller jeg til tre og så stikker jeg hullet” “En, to, STIKK HULL!” Det eneste jeg klarte å svare henne var: “Du telte aldri til tre!” Haha. Heldigvis gjorde det ikke alt for vondt, og jeg kom meg igjennom hele prosessen uten å grine. Smertene kom egentlig etter på. Da gikk jeg rundt i Trondheim med bøyd mage og syntes veldig synd på meg selv!


Jeg lurer forresten på om det er noen av bloggleserne mine som har hull i navlen? Jeg tenkte jeg kunne lage en liten konkurranse der jeg gir bort navlepiercing. Men bare hvis det er akutelt for dere.

So the question is: Har du hull i navlen?

53 kommentarer

Siste innlegg