Om meg

26 år gammel jente som for øyeblikket nyter livet i Stavanger. For tiden er jeg turnuslege ved Stavanger Universitetsykehus! #leverlivet

Høsten 2010 flyttet jeg til San Francisco for å bo der et helt år. Bloggen handler mye om året mitt i California og hva jeg opplevde der. 

Jeg elsker å reise, og etter ett år i California har jeg bestemt meg for å bruke pengene mine på reising og oppleve verden. Reiseplanen høsten 2011 er New York, Madrid og London. Noe som jeg gleder meg veldig til!

Håper dere liker bloggen min. Er det noen spørsmål dere lurer på er det bare å spørre! For kontakt: [email protected]

BLUIXuwAb5c

Her er omtalen jeg hadde i russeavisa vår. Føler den beskriver meg godt!

…Høre du ei overdreven subbing i gangen, e det stor sjans for at det e Hanna som kjem. Orkangers sangstjerne med den 2 m breie veska og høye hælan e vanskelig å ikke legg merke te. Hanna avslutte all setningan med “holdt æ på å si”, selv om ho nettopp har sagt det. Og Hanna si my, æ mistenke at ho ble født uten hemninga. Klassens smarting har et hav av gutta etter sæ. Uansett kor overseende ho e, fall gutta som flua. Heller ikke Tromsøs stjernespiller slapp unna da dem to møttes på en bar (vel å merke, med pappa hengende på slep). Det kunnj bildan dagen etter bevis, da hele ansiktet hans va, etter vår “store forskrekkelse”, dekt av foundation.

Uansett kor ustødig Hanna kan virk på dem 12 cm høye hælan; ytre bedrar. Ho har mer kontroll enn du tru. Ho ligg alltid et hakk foran, og kan te og med få læreran te å føl sæ på bar bakke. Men først og fremst bli ho veldig godt likt blant skolens lærera, og det har mang en gang oppstått flørtende tona på den fronten. Men det e vel dem yngre som e mest interessant for ho. Kæm kan glem den gangen vi kjørt fram og tebake i den blå leiebilen på La Manga, nystyla og på desperat jakt etter fotballguttan? Da va vi desperate teens.

Den blonde jenta e alltid ei utfordring å gå ved siden av, da ho aldri går rett fram, men presse dæ ut mot ei side. En annen ting ho mer eller mindre ubevisst gjør, e å si liksom for hvert tredje ord ho si. Det her la også en oppmerksom lærer (Oddvar) merke te, og ho fikk hør at ho i løpet av en kort samtale, hadd nevnt ordet “liksom” nesten 50 gang. Uansett, Hanna e den beste venninna man kan få, og æ glede mæ kjempemy te å feir russetida med dæ. Da ska vi vær desperate teens igjen…

21 kommentarer
    1. Liker bloggen din.. Spennende å lese om hva som skjer “over there” kjenner jeg.. =)
      Må bli nedtur å dra hjem igjen om noen måneder da… =/

    2. Beste bloggen jeg har lest på lenge!!! :)) og du virker som en veldig interessant person, gleder meg til å lese vidre! LYkke til 🙂

    3. Er du i San Francisco i sammenheng med NTNU i Trondhjem, tar du noen studier der? eller bare for gøy?
      Har veldig lyst til å reise til USA jeg også, men vet ikke om det er vanlig å ta studier eller bare være der en periode for gøy. Håper på svar 🙂 Fin blogg du har!

    4. Linda: Jeg bodde i San Francisco bare for gøy! Hadde et friår fra studiene og bare nøt hva livet hadde å by på 😉
      Kjempegøy at du vil reise til USA. Tror det er enklest å reise hit gjennom studie, men helt klart gøyest å reise hit å ha fri et helt år 😉

    5. Hei Hanna!!
      Bloggen din er kjempebra!!! Og det virker liksom så gøy og blogge,så jeg skaffet meg en egen.
      Men det var ikke så enkelt. HVORDAN fikser jeg med designet?? Jeg klarer ikke engang og skrive nytt inlegg..Litt rart,men sant.
      Kan du hjelpe meg??
      Super blogg ( igjen ) fortsett sånn!!!!
      Kos!

    6. Hei, Hanna.
      Ser du studerer medisin. Er straks ferdig på studiet selv, og stadig vent meg mer og mer til legerollen. Har etter hvert som årene har gått tenkt over hvordan vi som leger fremtrer utad i forhold til pasienter. Det er ikke meningen å fremtre som surmaga og kjip her, men har du tenkt noe særlig over hvordan denne bloggen og det du skriver om kommer til å virke for dine fremtidige pasienter (og arbeidsgivere når vi en vakker dag skal søke oss ut i turnus og jobb?) Hvis du har det: thumbs up – kjør ditt eget løp, det står du selvfølgelig fritt til. Jeg hadde kanskje ikke gjort det samme, men folk er jo forskjellige.
      Hilsen Thale

    7. Thale: Vet du hva, Hanna er presis hva legestanden behøver. Hun ufarliggjør dere med sin “folkelige” fremtoning og sitt gode vesen. Vi behøver ikke leger som fremstår som autoritære små guder. Hun kommer til å yte stor respekt og bli godt likt når hun kommer ut i jobb for hun er åpenbart dyktig og tar sin utdanning på alvor. Jeg har ikke sett at hun har skrevet noe som får meg til å tvile på evnene hennes i alle fall. Det finnes sikkert arbeidsgivere som i likhet med deg er surmaga og kjipe. For det er det du er, forbannet redd for å miste anerkjennelsen det gir å sprade rundt i den hvite frakken. Jeg kan berolige deg, for er det noe Hanna gjør er det å øke respekten for yrket ditt. Jeg hadde gjerne delt arbeidslag med en slik som henne og følt med trygg med henne som fastlege. Kom over bloggen din i går, Hanna og nå kommer jeg til å følge den slavisk. Hilsen Mari, sykepleier og menneskekjenner.

    8. Hello! Som jeg forstår det, er navnet ditt Hannah og du er fra Norge. Hvis du ikke er vanskelig å si hva du gjør?
      Jeg lærte om tsjetsjenske du ved en tilfeldighet, og morsom.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg