Excuse me miss!

I den måneden jeg har vært i Amerika, har jeg mottat forskjellig oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Har opplevd alt fra intense herremenn til desperate butikkarbeidere. Mr. desperat var virkelig desperat. Han praktisk talt ba på sine knær om å få nummeret mitt. Da jeg løy og sa at jeg ikke hadde et, måtte han i alle fall få navnet mitt slik at han kunne legge meg til på Facebook. Dere skjønner, han hadde bestemt seg for at jeg skulle bli hans. Han hadde i alle fall selvtilliten i boks. Så hva tror dere? Ga jeg bort navnet mitt?

Til tross for alt det rare jeg har opplevd, finnes det og amerikanske gutter som er litt mer. Hm, søtere? I dag da jeg og Oda gikk nedover Telegraph Avenue ropte det en student etter meg:

Student: Excuse me, miss! Excuse me.

Me: Snur meg og smiler.

Student: I just have to inform you that you are such a beautiful girl!

Me: Blir sjarmert i senk, smiler og sier takk!

Student: I hope you have a nice day, miss.

Dere skjønner. Det skal ikke mye til for å sjarmere meg. Det gjelder bare å si de rette ordene.

Blir dere lett sjarmert?

45 kommentarer

Siste innlegg