Rundt omkring i huset til farmor er det en ting man ikke kan unngå, og det er bilder. Jeg mener alle veggene hennes (og det er mange) er fylt opp med bilder. Det er så vidt veggene får til å puste. Hvert eneste rom har titalls med bilder og rommet hvor jeg sover er intet unntak. Her ligger jeg med svart hvitt bilder av slekt, politikk og pappa som ungdom og så er det en rar, farge tegneseriestripe hvor en mann hopper bukk over en naken dame som plukker blomster. Uansett, bildet som fikk meg til å le slik at jeg hikker opp tacoen fra i går er disse.
// Det smilet mitt på bildet er priceless! Haha, heldigvis har jeg blitt litt bedre nå. Og blikket ti Jacob, eller til hun jenta med det blonde håret, eller uttrykket til Arnbjørn. Ahh, herlig!
Visste dere at når jeg var mindre (5-klasse-ish) så sa pappa til meg. Hanna, det smilet ditt blir så rart på bilder! Haha, husker det enda. Alle de andre smilte så fint, mens mitt ble så unaturlig. Nå har jeg i alle fall øvd tusenvis av ganger, og tror jeg kan sette på et fint smil til bilder.
Haha, du var så nett på bildet.