Nå har jeg nettopp sprunget 500 meter i mine 15 centimeter Steve Madden sko, for å rekke bussen hjem til byåsen. Men med min flaks var det bare dømt til å slå feil. Akkurat i det jeg nærmer meg bussholdeplassen, ser jeg den siste bussen bare suse av sted, og der står jeg igjen uten noen måte å komme meg hjem på.
Det første jeg tenkte var “Shit, hva gjør jeg nå??”. Så ser jeg heldigvis en taxi kommer kjørende forbi, men jeg satt meg litt tvilende inn i bilen for jeg ville ikke bruke 300 kroner på noe så kjipt som en taxitur. Derfor, mine kjære lesere, skrudde jeg på sjarmen og pratet ivei. Jeg smilte og lo, var hyggelig og pratsom og han stakkars taxisjåføren ble så overrasket at han glemte helt å skru på taksameteret. Derfor ble jeg en gratistur hjem rikere og ingen penger på kontoen fattigere!
Jeg må bare beklage at jeg ikke har hatt så god tid til bloggen de siste dagene, men dette faddergreie-opplegget er helt crazy! Forspillene begynner klokken 17.00 og varer til klokken 22.00. Hørt noe så utmattende før? Haha, lurer på hvordan jeg skal holde ut i 2 uker! I kveld er det gutte-jente-vors som står på planen. Det vil si at alle jente fadderne er sammen med guttefadderbarna, og så motsatt. Tror det kan bli veldig interessant klarer jeg bare å løsrive meg fra leiligheten å komme meg til Lise.
Huff, jeg er ikke så fan av den blodrøde t-skjorta altså, noen tips til hva jeg kan gjøre med den for at den skal se mer stylish ut?
Etter intervjuet med søra i går formiddag, startet tilbakeflyttingen til Byåsen. Jeg pakket sammen alle tingene mine på 2 timer, stappet dem inn i bilen og kjørte av sted. Nå ser leiligheten ut som et bomba horehus, til tross for at jeg prøvde å rydde i hele går!
Haha, nesten flaut å vise fram hvor rotete det er her. Det ligger ting over alt, og når jeg skulle kle på meg i morges tok jeg bare å valgte et tilfeldig plagg fra haugen med klær som ligger ute i gangen.
Grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å rydde er fordi i dag startet Fadderukene 2011 for medisin! Jeg skal være fadder, og har sammen med 6 andre fått utdelt 7 søte fadderbarn. Kan fortelle alt om hvordan det føles å komme tilbake på medisin, møte alle de nye medstudentene og mye mer i morgen. Akkurat nå har jeg knapt med tid. Skal på forspill sammen med faddergruppa klokka 5, før vi går på Samfundet og fester rumpa av oss!
Den blodrøde skjorta er forresten antrekket mitt de neste dagene. Haha, jeg kommer til å bli veldig motebevisst de neste dagene med andre ord. Skal prøve å eksprimentere med den, og ta det med ro. Skal ta på meg bukse før jeg går ut!
Nå har nettopp søte Ina vært her for å intervjue meg til Avisa Sør-Trøndelag (som er lokalavisen her jeg bor). Kjempehyggelig at hun ville lage en liten repotasje om meg og bloggen. Hun stilte spørsmål om alt mulig rart. Så om du bor i Orkdal og vil finne ut hvorfor jeg begynte å blogge, finnes det noe negativt med bloggingen og hvem som inspirerer meg, så må du lese Søra på fredag! Til alle dere som ikke bor i nærområdet, vil jeg legge ut intervjuet på bloggen så fort jeg får mulighet til det.
Nå må jeg bare krysse fingrene for at det jeg svarte hørtes fornuftig ut. Har en tendens til å dele litt for mye når jeg først begynner å prate.
Eller, det er i alle fall god morgen for meg. Mamma “tvang” meg til å stå opp slik at jeg kunne være med henne å plukke bringebær. Det er viktig å ha masse bringebær, hvis ikke blir det ikke noe syltetøy på meg. Haha. Som dere kanskje skjønner har jeg kommet hjem fra Spania og er tilbake i Norge. Bittelitt trist i grunn, men jeg overlever nok. Er veldig masse som skjer de 2 neste ukene og alt starter i morgen vel og merke. Iih, blir litt stresset når jeg tenker på det.
Utsikten fra leiligheten i La Manga er så fin. Jeg kan gjerne sitte timesvis ute på verandaen å bare nyte utsikten, la tankene vandre og fundere over livet. Det eneste som mangler er en kjekk gutt å dele øyeblikket med. Solnedgang, varme og en kjekkas ved din side. Bedre blir det ikke!
Når alt er trist og lei, og ingenting går min vei… Da er dette plassen du kan finne meg!
Haha, moro med rim dere. Men helt alvorlig, så føler jeg ikke at verden går helt min vei i dag. Og det blir ikke noe bedre av at jeg er hjemme alene heller. Ingen å dele sorgen min med!
Jeg har lenge gått rundt og ønsket meg en slik. Har bestandig syns det har sett så fint ut når jeg ser andre gå rundt med oversizet ballarinatopper på hodet. Derfor måtte jeg slå til når jeg først fant en bunshaper på shopping i Spania. Jeg kjøpte den til 4 euro på Claire’s, ganske rimelig med andre ord.
Etter jeg iherdig prøvde å lage en søt ballarinatopp på meg selv, og sett resultatet av det er jeg litt usikker på hva jeg syns. For det første burde jeg kanskje farge etterveksten, slik at man slipper en veldig tydelig eksponering. Deretter burde jeg kanskje lage en liten form for pannelugg slik at ansiktet mitt ikke blir altfor nakent.
Hmm, jeg er ganske usikker på hva jeg synses om denne bunshaperen. Vet ikke om det kledde meg eller ikke. Hva syns dere? Helt ærlig?
I går skulle egentlig være en rolig kveld hjemme i leiligheten, men da vi avslørte en løgn ble planene fort endret og vi endte opp med å dra ut på Zoco! Lite visste vi da at vi hadde en dramafylt kveld i vente. Eller, vi kunne vel egentlig forutse det når jeg tenker meg om. Kjenner det skal bli godt å komme hjem til Norge nå å slippe unna alt dette styret. Det komiske ved hele opplegget er hvis man drar tilbake akkurat 1 år i bloggarkivet mitt finner man et lignende innlegg om Spania, drama og hjemlengsel. Haha, jeg begynner å se et dårlig mønster her nå.
Uansett, brukte den samme kjolen fra forrige lørdag for å se forskjell på brunfargen etter en uke i Spania. Klarte i alle fall “målet” mitt om å få brun rygg til Jones & Jones-kjolen min.
I det siste har Oda og jeg fått en åpenbaring når det kommer til Spanjoler. Vi har funnet oppskriften på hvordan en ekte spanjol skal være, og jeg tenkte å dele den med dere.
For det første må du ha drøssevis med venner. Alle spanjolene jeg kjenner har nettverk større en facebook og jeg syns ikke de gjør annet enn å gå rundt å kysse på hverandre. Et kyss på hvert kinn, og det er veldig viktig at du får med smaskelyden! Hvis ikke blir det ikke riktig. Uansett, venner er viktig og det er ekstra kult hvis du har en ny person til å kjøre rundt på deg hver kveld. Da sender du i alle fall ikke ut signal om at du er venneløs.
Det er også viktig at man er glad i drama. Senest i går hadde vi en liten dramatisk seanse i leiligheten. Først kunne vi ikke gjøre annet enn å le av det, men da vi senere på kvelden forstod at vi hadde valgt feil, var det ikke like moro lengre. Karma is a bitch my friend. It will come back and bite you in the ass!
Man må også være et nattemenneske og forbrede seg på å dra ut hver kveld til tross for at man skal på jobb klokken 9 morgenen etter på. En ekte spanjol drar ikke ut før klokken har blitt 12, og er du ekstra kul venter du med å gå ut til klokken har blitt 1. Klokken 5-6 kan du begynne å tenke på å dra hjem, og forberede deg på bare 3 timer med søvn. Bah, jeg blir sliten og trøtt av å bare tenke på det. Glad jeg er en skikkelig turist, og kan være fyllesyk ved bassengkanten i stedet!
En siste ting man må “være” for å være en skikkelig spanjol, er å være dårlig i engelsk. Gudene vet hvor mange ganger jeg har slitt med å kommunisere. Senest for en liten time side. Da den alt for kjekke badevakten kom bort og snakket med Oda og meg. Jeg må vel bare innse at spanjolene alltid vil være dårlig i engelsk, og heller gi dem creds for at de i alle fall prøve å kommunisere. Man kan forstå mye ved å bruke tegnspråk og samtalene blir faktisk mye mer morsom når man iherdig illustrerer at man vil dra til stranden å svømme sammen.
Denne “listen” kunne helt klart blitt mye lengre, men nå må jeg nesten dra den gyllenbrune rumpa mi ned til bassengkanten for å fortsette bruningsprosessen. Forresten, vil bare påpeke at dette er min oppfatning av spanjoler, og trenger absolutt ikke å stemme med alle sammen!
