Fikk et leserspørsmål fra Maren som lød som følger:
…Jeg lurte på en ting.. jeg har ikke fulgt bloggen din så lenge men jeg fulgt med på den en del og det jeg lurer på er har du møtt noen kjente folk ? Jeg har fått med meg at du har vært på Britney Spears konsert,, men har du møtt noen folk utenom det?…
Før jeg flyttet til Amerika tenkte jeg at jeg helt sikkert kom til å møte noen kjente mennesker. Dette landet er jo fylt opp med dem. Men hittil har jeg ikke vært så heldig. Har vært i New York, Las Vegas og Los Angeles, og ikke sett annet en utrolig mange limosiner og bodyguards.
Men jeg har troen på at når jeg drar til NY og Las Vegas med Annette så skal vi få øye på noen celebrities. I så fall skal dere være de første som får vite det!
Wow! Nå er det like før siklet renner og hjertet banker fortere og fortere. Jeg og Lina kjemper med nebb og klør om hvem som skal få den fineste gutten!
I dag har vi kjørt langt om lenge og lengre enn lengst. Vi forlot San Diego i dag morges for å dra på nye eventyr. Denne gangen var det ørkenen som stod for tur og jeg må innrømme at jeg ikke trodde dagen ville gi meg noe spesielt. Men så feil kan man ta. Da vi skulle stoppe for å spise lunch ved BK stod det 5 busser midt i ødemarken stappfulle med kjekke menn i uniform!
Det var over 2- til 300 kjekke soldater som bare stod der og ventet på oss. Det var nesten umulig å bestemme seg for hvor man skulle feste blikket. Heldigvis for meg var det en gjeng med “desperate” soldater, så de stirret like mye tilbake på oss. En fyr tok til og med av seg jakken og strammet musklene for å imponere. Haha, lovely.
En ting er i alle fall sikkert, og det er at menn i uniform er utrolig kjekke!
Vi bestemte oss for å dra til San Diego, noe som jeg er veldig glad for. Med en gang jeg dro ut av bilen ble jeg forelsket i byen. Kanskje det var sola, kanskje det var alle de fine bilene, eller alle guttene. Vet ikke hvorfor, men jeg likte San Diego veldig godt.
Etter litt sightseeing rundt i byen dro vi på stranda for å sole oss. Skal love dere at stranden var herlig. Jenny og Lina var så gale at de hoppet rett ut i Stillehavet for å bade. Jeg trivdes best på land, hvor Herbjørn hadde det veldig gøy med å grave meg ned i sanden. Til min store skuffelse var det ikke noe kjekke lifeguards on duty. Bare en sær fyr som drev og sprang fram og tilbake og tok rare push-ups.
Er utrolig glad for at jeg har denne muligheten til å reise rundt og oppleve California. Det finnes så mange interessante byer der ute, som bare venter på at jeg skal oppdage dem. Akkurat nå trives jeg veldig godt her, med sand mellom tærne og vind i håret.
Fikk forresten et leserspørsmål om det går an å bade i havet nå. For min del er det alt for kaldt, men det går an å bade om du er en tøffing. Men jeg må innrømme at det frister å stikke tåa ute i vannet. Se på dette da.
Da er klokken blitt 8 om morgenen her, og Jenny og jeg ligger fortsatt og drar oss i senga. Vi burde vel egentlig stå opp snart, med tanke på at vi har en spennende dag foran oss. Vi skal enten dra til Huntington beach, ligge å sole oss på stranden å se på de alle kjekke guttene! Eller så drar vi videre til San Diego, for å oppleve en ny by. Jeg vet ikke helt hva det blir til, men det finner vi vel snart ut.
Har egentlig litt lyst til å bli igjen i L.A. Skulle møte en gutt som jeg kjenner, og ta igjen for alt det tapte. Men jeg kan fortelle dere at guttene i California er mer dramaqueens enn meg! Man vet aldri helt hvor man har dem, og meningene deres skifter fortere enn jeg “skifter” sminke. Fikk forressten enda en jeg-er-så-lei-meg-melding fra han fyren som “klikka” på meg på facebook. Han ville at vi skulle begynne med blanke ark og dra ut på cafe. No way, sier jeg bare!
I dag stod Disneyland på planen, og til tross for at det bare var 2 uker siden jeg var der sist, hadde jeg det kjempegøy! Denne gangen var det mer fart og spenning og jeg har helt klart nådd komfortgrensen min! Jeg mener, jeg brukte å være den jenta som stod og ventet på de andre mens de tok en barnevennlig karusell, mens i dag har jeg både tatt loops, fritt fall og rafting. Det verste med det er at jeg elsket det. Elsker følelsen man får når man suser gjennom luften og magen killer til tusen.
I dag besøkte vi altså Disney California Adventure Park. Anbefaler absolutt denne parken hvis du har lyst på litt mer action enn dumbokarusell og Ole Brum land. Den aller skumleste karusellen er California Screaming. Der blir du skutt opp i lufta med en gang. Jeg tuller ikke, de teller ned fra 5 og så fyker man av sted. Rett opp og deretter rett ned. Lover dere at jeg svede opp fra setet da vi dro nedover, hylte som en gal og tårene trilte. Lina klemte i stykker armen min, og guttene bak oss hylte høyest av alle sammen. Etter 2 minutter i “heaven and hell”, ble turen avsluttet med en stor loop! Lovely!
En annen ride man kan anbefale er Tower of Terror. Der går man inn i et falleferdig Hollywood hotell, hvor det venter deg en skummel heistur. Man sitter i mørket, aner ikke hva man har i vente og plutselig fyker man rett ned. Skal love dere at stemmen er helt borte etter turen er ferdig. Var ikke et sekund av turen jeg ikke hylte! Det kalles ikke fritt fall for ingenting!
Det finnes også mange barnevennlige karuseller her, for de som er litt mindre vågale. Vi kjørte “bil”, Mickey’s pariserhjul, og kjørte “fly” over hele California. Sistnevnte var egentlig utrolig gøy. Man ble tatt med til forskjellige plasser i California, hadde vind i håret og livet var herlig.
Disneyland Adventure park er absolutt en park jeg vil anbefale. Dessuten var det mange kjekke gutter der. Lina og jeg ble til og med “sjekket opp”. Han ene fyren ville ha oss med til Vegas, til tross for at Lina nettopp ble 16 år. Haha, man må bare digge amerikanere.
I forrige innlegg fortalte jeg at jeg skulle oppsøke en gammel “flamme”. selv om sjansen var liten, hadde jeg sett for meg den gjennforeningen! “De møttes igjen, 4 år senere, som om ingenting skulle ha skjedd!” Hvor kult hadde ikke det vært? Lurer på om han i det hele tatt hadde kjent meg igjen etter alle disse årene.
Spent som en liten unge gikk jeg inn på butikken for å spørre om han fortsatt jobbet der. La oss kalle han Charlie. Charlie hadde uheldigvis planer om å skuffe meg. Det viste seg at han hadde sluttet å jobbe på 7-eleven for 2 år siden. Så noen magisk gjennforenig ble det ikke akkurat. Kanskje like så greit egentlig?
For nøyaktig 3 år og 10 måneder siden var jeg på ferie i Oxnard, en liten plass utenfor Los Angeles. Her møtte jeg drømmefyren. Halvlangt blondt hår, solbrun kropp og smilehull. Den typiske California gutten. Han sjekket meg faktisk opp på 7-eleven. Han stod bak kassen og jeg skulle kjøpe meg cotton candy! Det første han noen gang sa ti meg var “You are sweet as cotton candy” og da var det gjort. Fnisende gikk jeg ut av butikken med en date i lomma.
(slik så jeg ut for 4 år siden. Haha, jeg må bare le!) Vi hadde date ved bassenget vårt og jeg husker jeg var utrolig fnisete. De andre dykket under bassengvannet for å se på den gjennomsiktig trusa hans. Haha, good times! Grunnen til at jeg nevner dette er fordi vi skal en tur innom Oxnard i dag for å vekke gamle minner. Eller se etter gamle flammer. Vi skal nemlig en tur innom 7-eleven. Tenk om han fortsatt jobber der da dere! Det hadde vært så utrolig sweet!
Da er det like før vi setter oss i bilen og vender nesa mot Los Angeles. Jeg skal være med familien Nordaune på road trip og jeg tror det kommer til å bli en ganske gøy opplevelse. Har aldri vært på en ordentlig road trip før. Det nærmeste jeg kommer det ,er da Torunn og jeg kjørte til **** for å spionere på ****. Haha, memories ♥ Vi har tenkt å kjøre Highway 1 langs kysten av California for å få med oss den nydelige utsikten. Første stopp er San Louis, før vi kjører videre til Los Angeles på tirsdag.
Dere som har fulgt bloggen min en stund husker kanskje at jeg la ut om hvor crazy amerikanerne er på å pynte til Halloween, Thanksgiving og jul! Man kunne ikke gå ut døra uten at all dekoren slo i mot deg! Jeg syns det er kjempekult og har ikke hatt noe i mot om vi nordmenn gjorde det samme.
Jeg så for meg at i påska ville det henge påskeegg i trærne, være påskeharer på bakken og godteri over alt. Men den gang ei. Her virker det som det ikke er noen big deal at Jesus ble korsfestet og stod opp igjen den tredje dag. Jeg mener, de har ikke en gang fridager! Alle mann må gå på skole og jobb i påska, i alle fall her i Bay Area. Så dere forstår meg sikkert når jeg sier at jeg har null påskestemning. For min del kunne det vært januar nå, jeg merker ingen forskjell. Det eneste tegnet på påske får jeg ved å lese bloggene deres.
Siden vi har besøk av familien Nordaune, er jeg en snill tremening og leker med minstemann. Siden minstemann er en gutt sitter vi ikke inne og leker med barbiedukker for å si det slik. Her snakker vi action, skyting og slåsskamper. Jeg er en skikkelig badass skal jeg si dere. Må ærlig innrømme at jeg syns det er gøy å lekeslåss. Tror jeg har funnet en ny side av meg selv, som jeg ikke visste at jeg hadde fra før.
