Fredag forrig uke var en fin dag. D kom på besøk fra Stavanger, og bursdagshelga hadde nettopp begynt. Jeg skulle på bursdagskake fest hos ei jente i klassen, og D skulle dra ut med pappa og storebror. Haha, jeg liker planene. Uansett, på slutten av kvelden skulle jeg møte guttaboys på familien hvor de var på en eller annen konsert og bussturen bort dit er en busstur jeg sent vil glemme. Mens jeg sitter og planlegger hvordan jeg skal overrakse pappa med det nye håret mitt, hører jeg noen jenter bakerst i bussen rope Hanna. Jeg tenkte ikke noe mer over det, og fortsatte den interessante planleggingen, før jeg hører noen skrike HANNA VAAGE. Hehe, da måtte jeg nesten snu meg, og der sitter tre søte jenter og roper at de “elsker bloggen min” og lurer på om vi ikke kan ta et bilde sammen!

Gjett om jeg ble paff da eller? Har aldri opplevd å bli “gjenkjent” på den måten før. Kan hende noen kommer bort til meg på fest og sier de leser bloggen min, men ingen har hittil kommet bort til meg i edru tilstand. Og det liker jeg. Føles både morsomt og litt rart at folk jeg ikke kjenner vet hvem jeg er. Jeg tenker aldri over at bloggen min er noe spesiell på noen måte. Jeg liker bare (av en eller annen rar grunn) og dele små og store opplevelser med livet mitt. Kanskje jeg trenger oppmerksomheten dere gir meg?!

Ronja, Elisabeth, meg og Cathrine om jeg husker riktig? ♥

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Etter det lille bloggmøtet gikk jeg videre på familien hvor det i alle fall var god stemning. Jeg derimot var litt mer slapp etter alle kakene jeg hadde stappet i meg. Er det bursdag, så er det bursdag. Var også litt stolt av meg selv over at jeg dro ut i strikkegenser og uggs! Det må være en første gang for alt, eller hva?

Setter stor pris på alle dere som leser bloggen min forresten ♥