Hver gang jeg er på besøk til bestemor på Roan, blir jeg så melankolsk. Jeg begynner å savne den trygge barndommen og somrene jeg tilbrakte i kyst paradiset. Her snakker vi turer i fjellet, bading på Sannan, hoppe i tau på gårdsplassen hos bestemor og plukke blomster i enga. Da jeg ble litt større var det flørting med guttene på butikken og sende meldinger til langt på natt, som gjaldt. Men så går tiden forbi, og man vokser opp. Da har man ikke like god tid til å besøke bestemødre. Det er bestandig så mye annet man skulle ha gjort. Det er synd og si det, men sånn er nå en gang livet.
Men de gangene jeg faktisk kommer på besøk, har jeg det helt fantastisk. Man husker igjen alle plassene man brukte å leke, dele hemmeligheter og le. Huff, kjenner jeg får klump i halsen bare jeg skriver dette. Hvor ble det av barndommen og bekymringsfrie dager?
(Bestemor og meg ♥)
(Utsikten fra stua. Den kan jeg absolutt leve med!)
Flere enn meg som savner barndommer og bekymringsfrie dager?
1. Herregud så nydelig utenfor!
2. Er helt enig, har enda noen år igjen før jeg kan kalle meg ”voksen”, men savner barndommen allerede utrolig mye. Ungdomsskolen har forandret meg og gjort meg større… Gjør ting jeg sa i barndommen jeg aldri skulle begynne med. Savner barndommen utrolig!
Det var fin utsikt :DD
Skjønner godt hva du mener. 🙂
Fine bilder
Du må virkelig la meg lese gjennom innleggene før du poster de.
La ikke merke til det da du bare viste meg bildene, men djeez. 😐
fine bilder! ja jeg savner barndommen min
Utrolig fin utsikt! 🙂
Ja! savner helt sykt å bare kunne være helt fri uten å tenke på noe annet enn å leke og ha det gøy.. det var tider! kjempefine bilder 🙂
Fine bilder, savner utrolig mye fra da jeg var mindre!
Savner att ingenting var så viktig, bare leika og hadde det moro uten og bekymre seg for noe spesielt. Kjempe fine bilder 🙂
Helt enig med deg, savner barndommen innimellom jeg også, men det gjør vel kanskje alle?