Det begynner å bli en irriterende vane nå at hver gang jeg skal poste et innlegg når jeg kommer hjem fra byen, så sovner jeg med Macen i fanget. Et par timer senere våkner jeg ganske forvirret og husker at.. Shit, jeg glemte helt å poste blogginnlegget mitt! Haha, det kommer vel heller ikke til å bli noe bedre når jeg drar til Vegas på mandag!
Jeg har vel forresten helt glemt å nevne det, men vi er altså tilbake fra New York og befinner oss i San Francisco. Annette har aldri vært i SF før, så jeg tok henne med ut for å spise og for å få en smakebit på utelivet her. Vi tok det ganske ‘low key’ ikveld, siden vi begge er ganske slitne etter NY.
Jeg ble litt inspirert da jeg så Burlesque sammen med Annette i sted. Christina Aguilera er så fin med det blonde håret og røde leppene sine. Så jeg bestemte meg for å prøve noe helt nytt! Har aldri brukt rød leppestift før, i alle fall ikke ut på byen. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg føler enda, men jeg tror jeg liker det!
Nå skal dere høre dere. Jeg og Annette var på shopping i 5th avenue, og hadde en minnerik dag. For det første ble vi behandlet som prinsesser hos Dior, men det skal jeg fortelle om senere. Dette innlegget skal handle om Nelson Blitz, en fyr jeg og Annette møtte.
Vi var innom Chanel for å titte på drømmeveska mi, og skravlet så det klang i veggene. Da vi var på vei ut får vi øye på en eldre herremann i en fargerik dress og stor sløyfe i halsen. Plutselig roper han etter oss. “Are you girls from Finland?”“Noo!” roper vi i kor. “we are from Norway”. Da blir han helt i hundre og ber oss om å komme bort til han. “Do you know Edvard Munch?”. Svarer selvfølgelig ja, men lurer litt på hvorfor han spør om det..
Etter ei lita stund finner vi ut at han er eier av 28 ulike Munch-malerier og har Madonna hengende over peisen i stua si! Crazyness! Vi sto der lenge og pratet med han og datteren som forøvrig fylte 20 denne dagen. Han fortalte at han var kompis med Jon Fredriksen og at de to blonde døtrene hans brukte å komme på besøk hver gang de var i NY. Tror nok han var en sucker-for-blonds! Han prøvde til og med å spleise Annette med sin 52 år gamle sønn.
Det endte i alle fall med at han ga oss nummeret sitt og datteren holdt på å dø av skam! Fikk melding i dag tidlig at jeg og venninnen min (som han absolutt ville kalle Anastacia) måtte komme på middag i hans leilighet på 5th avenue neste gang vi var i NY. “we have to keep in touch!”
Annette og jeg har i alle fall planlagt neste tur til New York, september 2011!
Da Annette og jeg så Twilight Eclipse i går, begynte jeg å tenke på noe som egentlig irriterer meg litt. Dere som har sett filmen husker kanskje scenen hvor Edward frir til Bella? Han forteller henne at i hans tidsalder sitter jenta og gutten utenfor inngangsdøren og drikker iste. Han kan kanskje stjele et kyss eller to, men bare etter at han har fått farens tillatelse.
Av og til skulle jeg ønske det var slik i vår tidsalder også. Jeg mener, mange av guttene der ute burde i alle fall prøve å vente mer en 30 minutter før de prøver å stikke tunga si langt ned i halsen din! Det er bare irriterende og usexy! Jeg skulle likt og hatt en ordentlig samtale, utveklse noen blikk og kanskje litt utfordrende dansing. Det gjør meg bare sur og irritert når det første gutten prøver på er å klipe rumpa mi, eller sikle på puppene mine.
Misforstå meg rett. Er glad jeg ikke lever på begynnelsen av 1900-tallet. Skulle bare ønske guttene nå til dags var gentleman’s som mister Cullen, istedet for ass grabbing assholes!
Noen burde virkelig gjøre litt research før de begynner med “flørtingen”. Bare hør på dette her..
Annette og jeg ble med Karen på brunch på Lavo i NY. Der møtte vi en fyr som kalles Smooth, datageni og ganske important. Vi danset, lo, spiste, sang og danset igjen. Slik holdt vi på i flere timer, og hadde en uforglemmelig formidddag. Trodde vi. Da Annette mottok denne meldingen ble hun litt mer skeptisk.
Haha, jeg holder på å le meg ihjel! Hvordan går det an å dumme seg ut på denne måten? Huff, det skal ikke være enkelt å holde styr på alle jentene man møter. Annette ga han dette svaret tilbake, men hun har enda ikke fått noe respons tilbake.
Er det noe jeg liker så er det å vandre rundt på Times Square på kveldstid. Livet, menneskene, lysene. Alt er fantastisk. Annette og jeg bestemte oss for at vi en gangs skyld skulle ha en rolig kveld. Så da ble de høye hælene byttet ut med Times Square og sandaler. Kanskje like så greit, hele Hanna trenger en liten pause.
Føler jeg sklir rett inn. Er dere ikke enig? Sist gang jeg var på Times Square havnet Oda og jeg på en stor reklameplakat inne imellom alle lysene. Det var ganske kult i grunn. Dere kan se film fra dette her. En annen fin ting med Times Square er at det er kjekke politimenn i uniform overalt. Haha, skriver jeg noen gang om noe annet enn gutter?!
For at Annette skal oppleve noe annet enn bare shopping og uteliv, tok jeg henne med til Central Park for å rusle rundt i finværet. Hun var ikke akkurat den mest entusiastiske turgåeren og spurte meg hvert 5. minutt om vi var ferdig snart. Jeg hadde tenkt å vise henne statuen hvor Robert Pattinson sitter og røyker i Remember Me. Eller skøytebanen der Blair Waldorf står på skøyter i sesong 1 av gossip girl. Men siden Annnette var.. Ja, la oss kalle det sliten, ble det bare en kort tur i parken.
(Dette ble tatt da jeg var i NY oktober 2010) Gøy hadde vi det uansett. Vi hadde latterkrampe til tusen der vi gikk og ruslet bortover parken og mimret tilbake til nattens morsomme hendelser. Gutter og champagne kan skape mange komiske øyeblikk skal jeg si dere!
..Når noen stjeler jakken din på utestedet du er på. Jeg er så lei meg at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det var en kjempefin, svart trench coat som jeg hadde fått av ekskjæresten i gave, og nå er den borte. Jeg er kjempelei meg, og klarer ikke å slutte å tenke på det. Utestedet sa jeg skulle prøve å ringe dem i morgen for å høre om de kanskje har funnet den. Jeg krysser i alle fall fingrene for det.
Bortsett fra dette hadde vi det utrolig gøy i kveld. Klokken er nå 6 om morgenen, og vi kom nettopp hjem fra 1Oak. 4 forskjellige promotører ville ha oss med ut i kveld, så det var ikke mangel på hverken vip-bord eller drikke. Det endte med at jeg fant en kjempesøt gutt fra Italia som ble kveldens underholdning. Litt problematisk at han så vidt kunne prate engelsk. Det var for det meste mumling som kom ut av munnen hans. Haha, han var i alle fall veldig kjekk å se på.
Ikke prøv dette i utlandet, hvis du ikke vil ende opp med ei megafet telefonregning!
På fredag spottet Annettemister mysterious i svart hettegenser og solbriller. Hun trodde med en gang det var en kjendis, og nølte ikke med å sjarmere denne herremannen. Det tok ikke lenge før de var up to date med å utveklse telefonnummer og kanskje noen blikk. Lykkelig dro vi fra utestedet med et telefonnummer rikere.
I dag morges våknet hun av at telefonen dirret i et kjør. Hvem kan nå dette være tenkte hun, og svarte ivrig “hello?? Who is this?”“This is Kyle from Hudson Terrace” klang det i tilbake. “Kyle who?” prestrerte hun å si. Jeg som lå der å hørte på hele samtalen lo så jeg begynte å hikke. Det kommer i alle fall til å ende med at Annette blir mange hundrekroner fattigere. Han har ringt henne i hele dag, og hver gang +91 kommer opp på skjermen sier hun. “Hvem er nå dette?” og så er det pån igjen!
Budskapet i dette innlegget er altså. Ikke gi bort nummeret ditt til en fyr du tror er kjendis!
Får så utrolig mange hyggelige mail fra dere hver dag. Noen spør om tips og råd angående USA, mens andre bare roser meg opp i skyene til jeg sitter der rød som en tomat. Noen er også så snille at de sender inn headere som de har laget til meg. Skulle gjerne brukt alle sammen, men det går dessverre ikke an. Vet også at min lillesøster holder på å lage et nytt design til meg. Uansett, tenkte å dele noen av de fine headerne jeg får i innboksen.
Søte Tine hadde laget en kjempefin og elegant header med bilder jeg tok på en strand utenfor San Francisco. Jeg liker spesielt godt sommerfuglene på den. Kjempesøtt!
Madeleine hadde også laget en kjempesøt header til meg. Imponerende at så mange er så kreative, og flinke til å sette sammen ulike bilder.
Rett før jeg dro til New York fikk jeg en utrolig hyggelig mail av Sara. (Skal svare deg, og alle dere andre som har sendt mail, med en gang jeg kommer hjem fra NY) Hun hadde også laget header til meg, og den syns jeg var råkul. Jeg liker fargekombinasjonene og de ulike detaljene.
Jeg dro innom Louis Vuitton-butikken på 5th avenue i dag, for å se etter en ny LV-veske. Vet ikke hvorfor, men jeg er helt forelsket i Louis Vuitton. Siden vi ikke har brukt en eneste dollar på mat eller drikke syns jeg at jeg kan unne meg en ny veske i stedet. Problemet er bare at jeg ikke vet hvilken jeg skal velge. Begge to er kjempesøte, er nesten umulig å velge.
Alma BB Mono er en miniutgave av den LV-vesken jeg har fra før av. Perfekt til å dra ut på livet med. Denne er også limited edition så det vil ikke være alt for mange med den samme vesken.
Tivoli PM var vesken jeg egentlig hadde planlagt å kjøpe. Syns vi passet veldig bra sammen.
