Om meg Kontakt Sang Medisinstudiet Videoblogg Follow me


My thoughts

The Goose

Jeg har ikke hatt tid til å logge inn på bloggen på over en uke og når jeg logger meg inn ser jeg en liten diskusjon angående Canada Goose jakken min. Først vil jeg bare si til Siri at det ikke var noe spesiell grunn til at kommentaren din ikke ble godkjent annet enn det rent praktiske at jeg faktisk ikke hadde logget inn og sett den. Deretter, jeg vet at det er mange som er i mot Canada Goose jakkene. De har i løpet av de siste årene fått mye negativ omtale og mediastyr. For å forklare hvilket syn jeg har på Canada Goose, kan jeg fortelle om den gangen jeg kjøpte min første jakke. Det var 2008, det var vinter, 20 minus grader på Orkanger og det var kaldt. Jeg var i Trondheim på oppdrag fra mamma om å finne meg en varm jakke. Til nå hadde jeg brukt boblejakker fra Bik Bok, men følte at jeg burde ta steget videre og kjøpe meg noe med skikkelig kvalitet. Jeg var på Retro og der hang det en svart, nydelig liten sak, som passet perfekt og var den varmeste jakken jeg noen gang hadde prøvd. Husker jeg ringte mamma for å spørre henne om hva egentlig dette Canada Goose merket var. Jeg hadde aldri hørt om det, men likte jakken kjempegodt. Hun kunne fortelle meg at en slik jakke hadde pappa når han var ung, og at den var laget for å tåle vinterføret på "Nordpolen", så da måtte nok den være varm nok til meg også. Jeg fikk jakken til jul og siden den gang har den vært min beste venn om vinteren.

Mitt første inntrykk av Canada Goose var positivt. Jakken holdt meg varm gjennom hele vinteren og den var fin å se på. Det at det var en Coyote pels på kragen tenkte jeg ikke stort over de første årene. Dens funksjon er faktisk IKKE å provosere, men å holde på varmen. Jeg vet at Trondheim ikke er nordpolen, men noen ganger om vinteren så er det virkelig ikke langt unna. Jeg har prøvd mange ulike vinterjakker og uansett hvor mange som sier at andre jakker er varme nok, så stemmer dette absolutt ikke for meg! Jeg merker stor forskjell når jeg pakker meg inn i den store hetten på Canada Goose jakken og kjenner at pelsen varmer huden min og det gjør at det å stå å vente på bussen som bestandig er forsinket blir utholdelig.

Dette er min opplevese av Canada Goose. En jakke som holder meg varm om vinteren og gjør det å leve i Trondheim om vinteren, OK. Uansett hvor mange av dere som hakker ned på at jeg bruker jakken, eller sier at nå ble dere skuffet og syns jeg er dum/teit/eller jeg vet ikke hva. Så får jeg håpe at dere ser min side av saken når dere leser igjennom dette. Jeg har tatt en standpunkt og det er slik jeg ser på saken. Jeg forstår at mange kan bli provosert, man sånn får det nå en gang bare være. Canada Goose gjør at jeg kommer meg gjennom den kalde vinteren, og jeg vil ikke slutte å bruke jakken min til tross for at noen blir skuffet.

Ble kanskje litt langt dette innlegget her, så nå må jeg runde av og heller begynne å lese på spiseforstyrrelser.

Soon to be old!

Hihi, nå har jeg snart bursdag (les, i morgen) og blir oldis. Hehe, neida. Blir jo bare 24 år, men det føles så mye mer enn 23. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har lyst til å bli eldre, men heller holde meg på begynnelsen av 20-årene. Men det er kanskje fordi jeg har følt at de siste årene har bare flydd forbi. Siden jeg kom hjem fra USA har årene gått unna på et blunk og jeg føler nesten tiden går i fra meg. Kanskje og fordi at når man var 21 hadde man mye mindre ansvar og peiling på livet. Haha, da var man mer ung og uskyldig! Men om jeg vil det eller ikke fyller jeg år om noen timer, så det er vel bare å gjøre det beste ut av det! I morgen skal jeg ha bursdagsmiddag hjemme i leiligheten og på torsdag reiser jeg til Aberdeen! Kjæreste-kos, det blir cool.

What makes me angry

Egentlig så ser jeg på meg selv som en blid person. Jeg prøver bestandig å se det positive i både situasjoner og folk. Always look at the bright side used to be my motto. Men nå derimot, aner jeg ikke hva som skjer. Men i den siste tiden så skal det utrolig lite til før jeg blir skikkelig sinna/irritert at jeg får vondt i hodet og får lyst til å gråte. Haha, det er skikkelig ille av og til altså. Jeg kan hisse meg sånn opp av de rareste grunner, som jeg før kanskje ikke ville brydd meg om en gang.

Punkt nummer 1 på lista er røykere. Ååh, gurimalla som jeg misliker røykere som utsetter meg for passiv røyking eller den illebefinnende lukten som de sprer omkring seg. Jeg aboslutt hater røyk. Rett og slett, tror ikke det finnes noe bedre adjektiv for å beskrive min avsky. Uansett, om en person velger å røyke så kan ikke jeg gjøre så mye med det. Vil han/hun utsette seg for de farlige kjemikaliene som finnes i røyken og øke riskoen for lungekreft, KOLS, hjertekar-sykdom, hjerneslag, kreft i spiserøret, blærekreft, svelg og strupekreft, kreft i magesekken, livmorhalskreft and the list goes on, så er ikke det mitt problem.



Det som derimot er mitt problem er den passive røykingen de utsetter andre for. Når jeg går rundt på St. Olav så er det opptil flere ganger til dagen jeg får lyst til å kjefte opp en forbipasserende som røyker til tross for at sykehuset er et RØYKFRITT området. Det er akkurat som om de er blinde for alle skiltene som står rundt omkring. Eller så er de bare så hensynløse at de ikke bryr seg om at de forurenser luften på sykehuset. Det er en grunn for at det skal være et røykfritt området. Jeg blir i alle fall irritert, og jeg skjønner ikke hvordan noen kan utsette seg selv og andre for noe så dumt som en røyk! En annen ting som irriterer meg grundig med denne røyken er hvis en person som nettopp har røyket setter seg ved siden av meg på bussen slik at jeg må holde ut med den forferdelige lukten. Jeez, liker det ikke!



De andre punktene på lista irriterer meg ikke i nærheten som denne røyken gjør, men jeg merker at jeg av og til kan hisse meg opp her også. For eksempel hvis det er noe jeg lurer på så må jeg ha et svar (helst med en gang) og da hender det ofte at jeg ringer til personer som er kvalifisert til å hjelpe meg. I høst har jeg ringt mye fram og tilbake i forhold til jobbing på St. Olav, atest på at jeg har jobbet tidligere, lønn og så videre. Og ikke en eneste en av disse "service innstilte" personene har gjort meg fornøyd. Det er akkurat som de misliker jobben sin og blir irritert på meg som ringer for å spørre etter hjelp, selv om det er akkurat derfor de er her. Når jeg skulle spørre et spørsmål angående lønning på St. Olav så ble jeg videresendt av 6 ulike personer før jeg møtte en person som kanskje kunne hjelpe meg. Men hun hadde egentlig ikke lyst. Bah, da kjenner jeg i alle fall at irritasjonen sniker seg inn.

Føler dette innlegget har blitt alt for langt allerede, så jeg tror det holder for i dag. Finnes enda flere ting som irriterer meg da (som personer som kjøper fake klær og vesker - ååh, hva er gøy med å ha en ekte Louis Vuitton veske når hvem som helst kan gå på nettet og kjøpe en kopi til noen hundrelaper? Overfladisk eller ei, jeg liker å kjøpe fine/dyre ting for at det skal være noe ikke alle andre har - og hva med den dumme bussen som bestandig er forsinket og er stappfulle med mennesker. Man skulle tro AtB kunne sette opp flere busser i rushtrafikken for å unngå dette!) Hehe, jaja. Det skal ikke være lett av og til altså. Jeg får heller prøve å fokusere på det som gjør meg glad enn og irritere meg over alt og ingenting. På onsdag skal jeg flytte inn i ny leilighet - det blir staas! ♥


Hva gjør dere sint?

Syk, sånn halvveis!

For noen uker siden ble jeg sånn halvveis forskjølet. Jeg merket at det var noe muffins på gang i kroppen, men jeg ble aldri helt sengeliggende hvis dere skjønner. I dag våknet jeg med plutselig oppstått halsvondt og klarer ikke å svelge hvis ikke jeg tar en god dose ibux. Men, formen er fortsatt halvveis fin så føler ikke jeg kan kategorisere meg som syk heller. Så, jeg tror jeg er sånn halvveis syk hvis det går an. Kreativiteten er ikke på topp da, så klarer ikke å pønske ut noe spennende blogginnlegg eller skrive ned notatene om hjerneslag som jeg så gjerne skulla ha fått unnagjort. I stedet for drømmer jeg om å reise til USA og handle på VIctoria's Secret. Aah, kan ikke noen bare bestille meg en flybillett? Har ernært meg selv på blomkålsuppe og lollipop-is, og nå kjenner jeg det er på tide med en liten blund. Er slitsomt å drømme om bombshell, stay-ups og alt det der vet du.. Haha, huff!

Hva drømmer dere om fortiden?

That smell!

Baah, nå brukte jeg sykt lang tid (eller egentlig ikke) på å skrive et litt morsomt innlegg og så tror dere ikke det hele ble slettet! Ååh, jeg virkelig hater den følelsen. Jeg kan prøve så godt jeg kan å komme på setningene, men det blir liksom ikke helt det samme. Men jeg skal i alle fall prøve. Prøvde å skrive en setning eller tre om at jeg digger gutteparfyme. Hehe, dere vet når noen fremmede går forbi og plutselig så kjenner du en herlig duft inntre nesen, og du klarer ikke å la vær å lukte en gang til for det luker så sykt godt. Eller når Daniel har på seg parfyme når jeg kommer på besøk så er jeg helt solgt for å si det sånn. Jeg tror nervus olfactorius aka den første hjernenerven (eller luktenerven hvis det er mer forståelig) er sykt sensitiv hos meg når det kommer til parfyme. Jeg blir som en unge i en candy store.

Hehe, egentlig skulle jeg blogge denne sære tankegangen min når jeg satt på lesesalen i morrest, men så kom Hanne og vi ble sittende å prate i evigheter. Deretter var det uketjeneste hvor jeg hadde min første vellykkede indirektre laryngoskopi (undersøkelsesmetode hvor man ser på stemmebåndene). woho, stolt. Etter uketjeneste var det rett til byen for å møte Torunn og planlegge bursdagsfest. Vi tenker maskerade. Da jeg kom hjem ble plutselig chatten på facebook helt sykt aktiv og jeg har brukt den siste tiden der (haha). Tenkte egentlig jeg skulle lese, men så fant jeg ut at jeg godt kunne "sykmelde" meg for kvelden. Tror jeg trenger litt lesefri!

Røde lepper på skolen i dag, det liker vi!

Hva tenker dere om parfyme?

It was just a dream

Hei dere! Nå har jeg klart å resie fra kalde Trondheim og havnet i litt-mindre-kalde Stavanger. Kom fram i går kveld og Daniel var utrolig gira på at vi skulle dra ut på en Pub for å nyte torsdagskvelden. Jeg som hadde lest 10 sider i SAS-magasinet om Pub'er i London var skikkelig i stemning, så det var ekstra komisk at vi sovnet nesten med en gang vi kom inn døra til leiligheten til Daniel. Tror ikke det er lurt å sove for mye, for jeg hadde de rareste drømmer i morges, etter at Daniel dro på jobb i 7-tiden. Dere vet når dere drømmer at dere er uvenner eller krangler med noen? Det er sykt frustrerende for i drømmen klarer man nesten aldri å fortelle det man vil si. Man er låst i en dum fase hvor man bare mottar crap fra den andre personen. I tillegg så drømte jeg at alle sammen hadde glemt at jeg hadde bursdag og at jeg ble sendt på rommet for jeg var visst bare i veien! Hahah, somebody stresser med å bli 23. Uansett, det kjipe er at når du våkner så tror man enda at det er sant og man klarer ikke å riste av den ekle følelsen i kroppen. Så her sitter jeg og rabler i vei mens jeg prøver å si til meg selv at det var bare enn drøm og jeg er ikke uvenner med noen. 



Planen for i dag er litt usikker. Men jeg skal komme meg opp fra denne senga og dra til farmor for å besøke henne og Vesla. Skal også dedikere en god stund til lesing og så får vi se hva resten av kvelden bringer. Håper uansett alle får en fiin fredag!

Drømte dere noe spesielt i natt?

Tilbakeblikk!

Det er så sykt rart å tenke på, men for 4 måneder siden fantes det ikke et eneste tegn til livsgnist i meg. Det eneste jeg ville gjøre var å krølle meg inn i et teppe å se på Criminal Minds (blod og brutale drap var det som fikk dagene til å gå). Mens nå er ting helt annerledes. Jeg føler virkelig for å leve livet, smile, spre glede og være lykkelig. Er så utrolig rart å tenke på at jeg var skikkelig motløs bare for noen måneder siden. Det føles ut som det er en vag drøm, jeg ikke husker så mye av. Grunnen til at jeg plutselig tar opp dette nå er fordi pappa viste meg et bilde fra en hyttetur vi var like før skolestart og det fikk meg til å begynne å tenke. Føler blikket mitt viser akkurat hvordan jeg hadde det: careless! Hadde heller ikke spist på 4 dager (sånn type bokstavlig talt. Det var helt umulig å prøve å spise noe så jeg overlevde på bringebærsaft og luft).

Uansett, tenkte bare å poste dette bilde og vise alle dere der ute at når man føler man har nådd bunnen så går det oppover igjen. Jeg lover! Man trenger bare litt tid, venner og familie som stadig minner deg på hvor god du er, og en herlig gjeng med nysgjerrige blogglesere som også viser at de er der for deg! Det var spesielt en venn fra USA som holdt motet mitt oppe. Han skrev melding til meg hver dag og lurte på hvordan jeg hadde det, oppmuntret meg til å finne en postitiv ting med dagen og lyttet til alle de rare tanker og meninger jeg hadde. Det er så godt å tenke på at det finnes så mange herlige mennekser der ute, og ikke alle er ute etter å gjøre livet vanskelig for deg!

Håper det går bra med alle dere, og at livet smiler tilbake. Jeg er her i alle fall for alle og en hver, slik som dere var der for meg! ♥

Plapreguri!

Hi there guys! Long time no see! Sorry for at jeg har vært så dårlig med å oppdatere dere men det har virkelig gått i ett siden jeg kom hjem fra Stavanger. Har vært på opplæring på St. Olav etter skolen og ikke kommet hjem før i 11-tiden. Så har det vært å hoppe i seng og sove til neste morgen! Hehe, spennende. Gårsdagen var litt mer spennende da. Jeg ble intervjuet av ei skikkelig søt jente fra Charlottenlund vgs, for en skoleavis de skal lage. Jeg klarer som sagt, aldri å slutte når noen spør meg et spørsmål. Jeg plaprer i vei som ingenting og tenker ikke over at det kanskje var noe jeg ikke burde delt. Haha, jeg er nå i alle fall dønn ærlig, kanskje litt for ærlig til og med! Skal poste intervjuet på bloggen hvis det er stemning for det. Jeg prøvde jo å legge inn en liten moralpreken til alle trønderungdommene også. Hør på hva foreldrene dine sier til deg. De vet som regel best! Det er helt sant altså, det lover jeg.


Anyway, når jeg tok bussen på vei til skolen i dag så satt jeg meg ved siden av en dude og smilte så fint jeg kunne for å hilse på bussmåten. Etter ei lita stund merker jeg at han blir ubekvem og krøller seg sammen for å ikke røre borte i buksa mi. Og her snakker vi en velbygd mann. Det hele toppet seg når han tviholder på telefonen sin som om jeg skulle ha tatt den og bøyer seg fram og lager rare bevegelser med armene for å unngå å komme borte i meg når han tar ut noe fra lomma! Jeg derimot, breier meg ut. Har hetta på, den ene foten henger og slenger. Musikk på ørene og lager små dancemoves! I det ene øyeblikket prøver jeg å sove og i det neste så ser jeg på billetter til new york og så kiler det skikkelig i magen. Så tenker jeg på å reise til Stavanger og så kiler det enda mer!



Ååh, føler jeg bare papler i vei her også, men jeg får så masse energi i meg når jeg planlegger reising! Energien kommer forhåpentligvis godt med, siden jeg skal være på skolen til klokken 5 i dag. Forelesning fra 8 til 5. Jeg kommer til å være helt surrete i hodet når jeg kommer hjem. Skal lære å sy sting på slutten av dagen da. Det blir forhåpentligvis spennende. Alltid gøy å lære noe nytt!

Hvordan står det til med dere da forresten?

Reflektert, sa du?

Kjenner jeg blir litt provosert, så jeg må bare få ut frustrasjonen min her. Jeg vet de fleste tenker at jeg helt sikkert kan noe for det selv. Siden jeg bruker en god del sminke og har en hårfarge som oser blondhet. Men jeg kan da virkelig ikke forstå hvorfor blonde jenter som bruker en del sminke automatisk blir kategorisert som mindre smart. Skulle man ikke ta seg tid til å snakke med personen før man dømmer. Man kan umulig vite hvordan en person er bare ved å se på utseende. Noen har fått sminkegenet over seg. Liker å bruke tid foran speile å pynte seg opp i kjoler og dull. Men det betyr ikke at man automatisk har mistet kunnskapsgenet. Det går an å ha en kombo av de to, I promise. Uansett, greia var den at han ene fyren ute på down town på fredag ble så overrasket over at jeg ikke var "dum". Du er jo faktisk reflektert du, sa han til meg. Haha, vet ikke om jeg skal le eller gråte. Så begynte han å legge ut i de lange baner om at man blir ganske fordomsfull når man ser jenter som meg. Jenter som meg. Jaha, hva er galt med oss da. Det lurer jeg på. Men, det er vel lite jeg kan gjøre med disse fordommene. Skal ta på litt ekstra tyggegummifarget leppestift neste gang jeg går ut, bare til ære for deg.

Bortsett fra dette så hadde jeg det utrolig gøy ut med Torunn på fredag. Herlig å ha noen som er der for deg. Til tross for alt maset fra min side. Sleepover party og kjoler og sko som ligger strødd utover gulvet når man kommer hjem. Blir ikke bedre enn det!

Nå skal jeg bruke resten av søndagen på å forbrede meg til neste uke. Karkirurgi og lunge står på planen. Spennende. I alle fall kirurgidelen. Blir interessant å være med på en operasjon der du selv ikke er pasienten.

Har dere hatt en fin helg? ♥

Så merkelig.

Med en gang vi gikk av flyet på værnes, eller egentlig når flyet kjørte inn i en storm og det var turbulens til tusen, hadde jeg en ekkel magefølelse. Jeg var ikke overlykkelig for å se Trondheim igjen, jeg fikk heller en følelse av eksamen og skolestress og at jeg ikke ville at ferien skulle være over. Tenkte der i et sekund eller to at dette kommer til å bli en kjip høst. Mamma prøvde fortvilet å trøste meg litt og tok meg med på peppes for å spise pizza. Ikke at det hjalp så stort og hele veien tilbake til Orkanger var et virrvarr av følelser. Ble ikke bedre av at Daniel ringte heller, da ville jeg enda mer tilbake. Det som ble bedre derimot var å se bestevenn igjen. Vi hadde treningsdate på 3T (gjett om det var godt å begynne å trene igjen etter 5 uker med pause i Stavanger) og med en gang jeg så henne var alle følelser om at Trøndelag var teit borte. Da var det som om jeg ikke hadde vært borte i hele sommer og alt var som før. Det er jammen meg godt å ha en bestevenn. Nå gleder jeg meg bare til at vi skal reise til La Manga sammen. Annette hadde snakket med min gamle Spania-flørt på facebook som egentlig er sur på meg for noe som hendte sist sommer. Men i sekundet hun nevner han, så popper det opp en facebook melding til meg også. Hehe, noe annet ville vel vært urettferdig!

La Manga på onsdag blir så herlig ♥

Ikke sant det er herlig med en bestevenn?

Nikkedukke

Kjenner dere følelsen av å være ei nikkedukke? Dere vet, når man svarer ja til alt og gjør akkurat slik som man blir bedt om å gjøre. Jeg bruker som regel å gå min egen vei, men i det siste syns jeg alt for mange har fortalt meg hva jeg skal gjøre, og lydig som jeg er å hører jeg etter. Føler nesten at jeg må gjøre et lite opprør med meg selv. Vær litt rebelsk og lære av lillesøster! Farmor sier at jeg må gjøre ditt og datt. Daniel ringer å forteller meg at nå må jeg komme å hente han. På jobb ber de meg også gjøre mye rart. Men sistnevnte går vel egentlig greit siden jeg vil være pliktoppfyllende på jobben.
Uansett så kjenner jeg det er litt rart å bli brukt som en nikkedukke, når jeg er vant med å bestemme og styre på selv. Kanskje jeg må være litt strengere med D og farmor. Hehe, vi får se. Ellers får jeg regne med at jeg får en god dose med karma etter denne sommeren som jeg kan leve på mens jeg er i La Manga. Tror dere ikke det?

Er dere pliktoppfyllende eller rebelske?

random, so random

Har lenge gått og tenkt på at jeg skal skrive en post om randomme fakta om meg selv. Leste det på en annen blogg for en stund tilbake og syns det virket litt kult. Hehe, så da får jeg prøve det ut jeg også. Dessuten må det vel være litt gøy å lese masse unødvendig fakta stoff om meg? Ikkje sant?

My first confession er at jeg bruker å tømme blæra med døra åpen. Haha, jeg vet ikke hvorfor jeg nettopp delte dette, men det virker som om jeg har kompleks for å lukke igjen døra. Altså, jeg låser døre når jeg er på besøk hos fremmende eller er ute på byen. Hadde ikke akkurat tatt seg ut at en dritingsperson skulle kommet inn og dele hele opplevelsen med meg. Men når jeg er hjemme har jeg en tendens til å la døra stå åpen. Noen som irriterer lillesøster. Men jeg vet hun elsker tisse-meg-ut-sangen, så det går nok bra!

 
// Tisse-meg-ut-sangen in action in Las Vegas!

Jeg er super sær når det kommer til å spise mat. Skeptisk til å prøve noe nytt, og gir du meg ketchup, dressing, sennep, krydder, løk eller noe i den duren så kan jeg nesten garantere at jeg ikke vil spise det. Da jeg var mindre så måtte mamma og pappa bestille en egen pizza til meg som var UTEN tomatsaus. Haha, man kan vel ikke lage pizza uten tomatsaus?? Jeg har blitt litt bedre nå altså, og kan spise tomatsaus på pizzaen og lasagne. Men det er mye rart jeg ikke vil putte ned i magen min. Er ganske så vrang på dette område også, så det hele kan ende med at jeg ikke vil ha mat. Stakkars de som tar meg med ut for å spise sier jeg bare. Jeg har i alle fall et stort forbedringspotensiale når det kommer til mat.

 
// Skeptisk i New York høsten 2010.

Jeg er helt manisk når det kommer til å sjekke veska mi. Er så redd for at noen skal stjele mobilen eller bankkortene mine, så er jeg ute på shopping, byen, reise eller noe så sjekker jeg veske hvert 10ende minutt. Og det er ikke en overdrivelse en gang. Jeg er så redd for å miste ting, at det nesten går litt for langt. I alle fall når jeg sjekker veska mi sekundet før jeg går av t-banen og så må jeg sjekke det 30 sekund etter på når jeg har gått av t-banen i frykt for at noen skulle ha klart å stjelt noe i løpet av den korte tiden. Kan tro de ble mye venting på at jeg skulle finne mobilen i veska mi når Daniel og jeg var i Berlin for noen uker siden. Haha. Han bare, men Hanna. Du sjekket jo veska di nå nettopp. Det at jeg lot Louis Vuitton veska mi stå alene ved et bord på et utested i New York, mens jeg drev og danset er crazyness. Får vel bare prise meg lykkelig for at den ikke ble stjelt i fra meg.


// Veska ble heldigvis med hjem. Noe som derimot ikke ble med hjem var den svarte jakke mi. Den ble kidnappet av en eller annen New Yorker mens jeg ble forført av en italianer. But I'll guess that's life.

Når man først er inne på "tvangstanker" kan jeg også meddele at jeg er helt fæl på å sjekke om døra er låst. Nå når jeg bor hos Daniel er det han som får ta på seg det ansvaret. Men når jeg er hjemme hos meg selv sjekket jeg døra hver gang jeg går forbi. Og selv om det er 5 minutt siden sist jeg sjekket må jeg ta i dørhåndtaket en gang til før jeg legger meg. Hehe, jeg kan ikke noe for det. Jeg er også helt overbevist om at skyggen på rommet er et eller annet skummelt monster. Men det kan ha noe med at når jeg flyttet inn i leiligheten og jeg hadde gått og lagt meg, så slo lyset i stua seg på. Iih, blir helt dårlig bare av å tenke på det. Så man kan vel trygt si at jeg er "litt" husredd.



Jeg hadde egentlig så masse random facts når jeg har gått og tenkt på dette innlegget, men det virker som jeg har glemt alt jeg har tenkt på. Sånn er det når man tenker for mye på en ting.

Har dere noe random facts å dele med meg?

In the bed!

Ligger her på toppen av dyna og bare venter på at antibitokakuren jeg nettopp begynte på skal begynne å virke slik at infeksjonen forsvinner. Jeg venter på at klokka skal bli 2 og jeg må pine meg gjennom en dag på jobb. Venter også på confirmation mail fra Nelly slik at jeg vet at den nye kjolen min er på vei hjem til meg. Venter på at jeg skal bli sulten så vi kan lage lasagne til middag. Jeg venter på at energinivået skal stige noen hakk slik at jeg får vasket dette blonde håret mitt. Venter på at bildene nedenfor skal lastes opp. Jaa, you got the point. Føler dette er den store ventedagen! En annen ting som jeg iherdig venter på er solen slik at jeg kan få brukt alle de nye kjolene jeg har kjøpt i år. Er ikke gøy å eie drøssevis med kjoler og skjørt når været ikke tilsier at jeg kan bruke dem. Så da får jeg heller ligge sommerlig her på senga hjemme hos farmor og bare vente. Solbrillene er i alle fall plantet over nesa og tubetoppen er stylet sammen med det nye skjørtet mitt.

Venter dere på noe?

silikonvalley

Ble nettopp vekt av min amerikanske venn som var super frustrert å trengte noen å bare lempe over all frustrasjonen på. That's what friends are for? Isn't it? Er ganske herlig å ha venner all over the world, som man bare kan ringe til å få ut litt aggresjon uten at de dømmer deg for de vet bare din side av situasjonen. Hehe, uansett. Han hadde vært på middag med noen LA-people, og da jeg spurte om de yngre jentene så bra ut kom vi selvfølgelig inn på tema silikon. "One of the girls just had her boobs done", akkurat som om det var det mest naturlige å gjøre en mandagskveld. Selv kjenner jeg at jeg blir irritert når gutter sikler etter å ta på silikonpupper og gjerne skulle tenkt seg en dame med de digre ballongene. Regner med at ikke alle gutter tenker sånn, men de fleste jeg har snakket om temaet med har ingenting i mot de falske puppene. Jeg har vel forsåvidt ingenting i mot de jeg heller. Jeg bare blir litt irritert når noen guttepjokker forteller meg at silikon er så kult og au naturell er kjedelig, eller av gutter som blir helt drømmende i blikket bare du nevner ordet. Jaja, sånn er vel verden. Jeg bruker jo push up jeg også, for å få litt "silikoneffekt", så kanskje jeg ikke har lov til å irritere meg. Hehe, hvem vet.

Var koselig når kompisen min kunne fortelle meg at det første han la merke til med meg var den rosa kofferten min med merkelapp fra Norge. Deretter var det "your brain" og latteren min. Puppene kom visst langt nede på listen. Om dette er reality, eller bare noe han sa for å få meg til å føle meg bedre, vet jeg ikke. Vet bare at jeg satser på førstnevnte. Man trenger noen som tenker som han også!

Hva tenker dere rundt dette?

guttær

Når du vil sove, så vil de bare se fotballkamp. Mens når du er lys våken og er klar for å løse verdensproblemer, eventuelt ligge å prate om måneskinn og strandturer, da vil de sove. Og da er det ikke noe kjære mor. Da er det rett inn i spooningsposisjonen og så tar det omtrent 5 sekunder før du hører noen sovelyder bak deg, og kjenner en rykning i en fot. Og klokken er ikke engang 9. Utenfor vinduet hører jeg håpefulle jenter som klikker nedover asfalten i de høye hælene og er klar for å innta byen en torsdagskveld. Selv har jeg et sovedyr bak meg og har bare Macen som underholdning. Jeezes, disse soverykningene. Skulle tro han har kramper eller noe. Jaja, jeg får være fornøyd med at jeg fikk middag ute på restaurant i dag, og solskinnstur med iskrem og HHWW (holding hands while walking). Det var i alle fall supert!

En zzZ-hilsen fra Daniel og et oppgitt sukk fra meg!

 

Følelsessurr

Jeg er sikker på at jeg angrer meg litt i morgen når jeg skriver dette i de sene nattetimer en lørdagskveld, men av og til så må man bare prøve å få litt av det man holder inne i seg ut. Dere skjønner, det er en greie som jeg egentlig har tenkt ganske mye på i det siste, men jeg har absolutt ingen jeg kan diskutere det med. Jeg prøver så hardt jeg kan å tenke ut hvem kan jeg snakke med dette om. Hvem vil forstå meg, uten å dømme meg? Men det er jammen meg ikke enkelt å komme på noen. Det har seg nemlig slik at jeg (som alle andre) vil ha alt for mye og når man ikke kan få det man vil ha så blir man sur. Eller, sur er vel ikke akkurat det rette ordet. For jeg er verken sur eller grinete. Jeg er den følelsen at jeg vil ha noe som jeg egentlig ikke kan få, og så kan jeg ikke si det til noen og da må jeg gå å holde det inne i meg og så føler man sånn som jeg gjør nå. Ga det i det hele tatt noe mening? Hehe, kanskje ikke det. Men når dette lille "problemet" mitt plutselig dukker opp, så klarer jeg ikke å slutte å tenke på det og så er jeg tilbake der jeg startet. Jaja, noen følelser er det vel best å holde for seg selv. Men å skrive sånn halveis om det her på bloggen, det hjelper. ♥

En annen ting som jeg også føler er at jeg begynner å føle meg hjemme her i Stavanger. Etter at jeg hadde kjørt Daniel på jobb i går så tok jeg meg en kjøretur gjennom byen og jammen hadde jeg ikke blitt godt kjent. Jeg kjørte fram og tilbake som om det skulle være i Trondheim, og jeg som var så stressa den første gangen jeg kjørte her. Daniel måtte kjøre ruta til sykehuset med meg omtrent 10 ganger før jeg følte meg trygg nok til å kjøre selv. Og nå er Stavanger nesten som Trondheim. Både litt skummelt og koselig å tenke på. Jeg har i alle fall ikke fått hjemlengsel enda, og trives utmerket her i byen. Lovesick har jeg også blitt. En natt uten D, og jeg får ikke sove. Har dere hørt på makan? Jeg som bestandig har vært frøken selvstendig, og nå har jeg dilla på kos og eventyr på kvelden. Jaja, det er faktisk ganske koselig så jeg klarer fint å leve med det. Lurer bare på hvordan det blir når jeg flytter hjem igjen. (Blæ, det utsetter vi å tenke på)



Hvordan har dere det akkurat nå?

Hvor ble det av motivasjonen?

I går hadde jeg masse ideer og setninger til dette innlegget her i hodet, og nå er det som om alle sammen er vasket bort etter den alt for lange dusjen jeg tok i sted. Klarer ikke å komme på alt det jeg tenkte i går, og det irriterer meg litt. Det er i slike stunder man bare skulle stått opp fra senga og satt seg i vinduskarmen og begynt å skrive. Ikke det at det jeg skulle skrive var så utrolig interessant, men det bare irriterer meg sånn at jeg har glemt det. Uansett, det skulle handle litt om hva jeg tenker om trening og kroppen så jeg må vel klare å finne på noe lurt nå også.

Det første jeg vil si er at jeg har mistet motivasjonen litt og nå trener jeg ikke fordi jeg syns det er gøy, men fordi jeg føler at jeg må. Alle personene rundt meg drar på trening, sykler, springer og hopper opp og ned. Jeg føler at hvis ikke jeg gjør det samme, så er jeg dårlig sammenlignet med dem og det vil jeg ikke ha noe av. Skulle helt klart ønske at treningsgleden kom tilbake og at jeg ikke følte det som en plikt. Og nå som sommeren banker på døren er det ikke til å legge skjul på at kroppen blir mer synlig og da vil vel de fleste føle seg bra. Så det er også en faktor som presser litt på. En annen ting er å studiet. Alle sykdommene vi hører om, hvor viktig det er å ha en god helse, måling av sukker- og fettinnhold i blod, gå foran som et godt eksempel.. Det er ikke rart jeg blir litt stressa når alt dette her surrer rundt om i hodet mitt.

Misforstå meg rett forresten. Jeg er ganske så fornøyd med meg selv når jeg kommer hjem sliten fra trening og føler kroppen har jobbet bra. Og når jeg klarer å springe noen ekstra minutter lenger på 3D-mølla eller holde ut litt lenger når jeg tar "båten". Syns det er gøy å se fremgang, har bare mistet litt perspektiv til hvorfor jeg egentlig trener og da kan motivasjonen lett forsvinne. Men som jeg sa til mamma i sted, det viktigste er at man holder kroppen sunn og at man ikke har et alt for anstrengt forhold til det. Det er lov til å spise en sjokoladebit midt i uka, eller sette av en latedag i kalenderen. Gjør det som føles riktig for deg selv, det er vel poenget.


// Før jeg begynte å trene i høst. Hadde en plan om å ta før og etter-bilder. Foreløpig har det bare blitt før bilder. Haha!

Vet ikke om det i det hele tatt kom noe fornuftig ut av det her. Følte vel bare for å skrible ned noe slik at jeg får et annet perspektiv på tankemåten min. Det er det som er så kjekt med å ha denne bloggen. Jeg lærer noe nytt om meg selv hver dag!

Føler dere kroppspress? 

godinger!

Det hjalp skikkelig på når jeg våknet klokken 10 i gårkveld og leste alle de koselige kommentarene dere hadde lagt igjen til meg. Gjorde i alle fall sånn at humøret steg et par hakk. Ble litt stressa over at jeg sov til klokka 10 da. Etter at jeg hadde skrevet innlegget skulle jeg bare slappe av litt i senga, og vips så hadde klokka blitt 10. Lurte litt på om jeg kom til å få til å sove gjennom natta, men heldigvis hadde jeg en kjæreste som også hadde tatt seg en alt for lang middagslur slik at han kunne holde meg med selskap til jeg ble trøtt igjen. Tror det er bra mamma har lagt til Daniel som fri familie-medlem. Ellers hadde telefonregninga sett "bittelitt" annerledes ut! Uansett, ville bare si at jeg setter pris på alle de gode kommentarene deres. Lurer litt på hva jeg skulle gjort uten dere ♥

// Før jeg dro på skolen i dag morges. Virker som håret mitt begynner å gå tilbake til sitt lyse seg. Mini color'en holdt ikke så lenge. Hehe, nå må jeg prøve å få i meg litt mat. Kjenner magen romle etter gårsdagens soving.

sippeguri!

Jeg er alene, har vondt i skulderen for hver bevegelse jeg gjør, føler meg kald og snart begynner mørke å slå inn. Alt jeg vil er å ha kjæresten min her, men han er 908 kilometer unna. Macen spiller deppemusikk og jeg har mensensmerter til tusen. Måtte stå opp klokka halv 7 og kom ikke hjem fra skolen før klokka 5. Er sulten, men føler ikke for å lage mat alene. På gulvet er det noen brødsmuler fra frokosten som irriterer meg til tusen og jeg har en tollregning på 266 kroner å betale før jeg får det nye skjørtet mitt fra asos. Jeg har lyst til å ta på meg høye hæler og pynte meg, men bruddet i foten gjør fortsatt vondt. Jeg prøver å smile, men ender opp bare med å være sippeguri! I dag er virkelig ikke dagen for å være Hanna. Men det er det heller ikke så mye jeg kan gjøre. Får krype under dyna og syns litt synd på meg selv og krysse fingrene for at morgendagen blir bedre..

Har dere noen oppmuntrende ord til frøken sippeguri, så kom gjerne med dem ♥

I don't wanna grow old

Og med stadig påminnelser om at jeg snart er ett år eldre, er det vanskelig å lå være å tenke på det! Hehe, fikk en facebookmelding fra en fyr jeg feiret bursdagen min sammen med i Las Vegas i fjor. Og da var det tilbake til grubleriene om at nå begynner jeg å bli gammel.

Ah, Las Vegas i fjor vinter. Ingenting kan toppe det. Haha, jeg føler meg litt kynisk når jeg sier det hele tiden. Nesten som om jeg nekter at noe eventuelt kan bli bedre. Men tror heller det er sånn at jeg vet at det er så mye som skal til for å slå den helgen, at jeg er realistisk nok til å skjønne at det blir vanskelig å få til noe bedre. Ikke det at jeg klager på årets planer. Tror det kommer til å bli kjempegøy å feire bursdagen min med bestevenn som har organisert et bursdags party for meg. Hun er så god. Forresten, noen som har noen tilps til å glede seg over alderdommen? Jeg prøver på en måte å stoppe opp hele prosessen og da er det bare meg selv det går utover.

Jeg tror grunnen til at jeg er så i mot det å bli eldre er det at da er jeg et steg nærmere ansvar, rynker, en mann som jeg forhåpentligvis skal dele resten av livet med, barn, 8 til 4 jobb, bolighus, TV-kveld på fredagskveldene, lite tid til venner og alt det der. Ikke det at jeg vet om den listen jeg kom med hører til det å bli voksen, men det er i alle fall sånn jeg ser det for meg. Og jeg er ikke helt klar for det enda.


// Las Vegas i fjor. Skal gjerne være helt ærlig å innrømme at jeg savner det!

Flere enn meg som ikke vil bli eldre?

Mirror, mirror on the corn

Who is the fairest of them all?



Hehe, når det er mangel på speil må man ty til andre ting. Kom da fram til en morsom løsning til slutt, selv om resultatet ikke ble så nøye som det ville ha vært. But who cares? Kan ikke være picture perfect hele tiden heller. Nå sitter jeg og hører på den nye yndlingssangen min fra Natalia Kills, som jeg føler jeg ikke kan nevne tittelen på. Bare sånn at vi ikke vil få noen misforståelser. B to the way, jeg misliker sterkt vinkelen bildet er tatt i fra. But the again, jeg må vel tåle å vise dere alle mine "dårlige" sider. Haha, nå må jeg slutte å tulle her. Og slutte å mikse mellom engelsk og norsk. Its kind of confusing.

Er forresten rebelsk i dag (les: helt tom innvendig), så blir dessverre ikke noe søndagstema.

It's time to read

Veldig givende overskrift, men jeg vet med meg selv at jeg får ikke til å konsentrere meg om å lese hvis jeg ikke har postet et blogginnlegg først. Det er nesten som en tvangstanke. Daniel sa noe til meg i helgen som fikk meg til å tenke over saker og ting. Han sa det at bloggen min er som narkotika for meg, og hvis jeg ikke får lov til å blogge et innlegg blir jeg helt gal. Han har for så vidt rett i det han sier. Det går ikke en dag uten at jeg oppdaterer, og jeg blir nesten helt på gråten om internettet streiker eller jeg ikke har en PC i nærheten. Avhengig, sa du? Ja, jeg tror nesten det! Det ligger nesten som en liten byrde på skulderene mine helt til jeg får postet noen "kloke" ord til omverdenen. Om det er sunt eller ikke, det vet jeg ikke, men å slutte å blogge er heller ikke noe alternativ.

Jaja, da får jeg gå tilbake til bøkenes verden. Håper alle sammen har hatt en fin mandag så langt! ♥

Hettekos!

Nå har jeg nettopp levert Daniel tilbake til Stavanger, og stoppet en tur innom byåsen for å blogge litt til dere. Har hatt det utrolig koselig denne helga, selv om den har gått alt for fort! Apropo kos. Det er rart å tenke på at vi kan stå midt på flyplassen, blandt hundrevis av forbigående personer, og bare stenge ut alle sammen. Daniel gjemte oss under hetta mi, og da var det som om resten av verden ikke eksisterte og vi var tilbake til hytta vi laget av alle putene mine hvor Daniel fortale eventyr! Haha, vet ikke hva som er mest sært å skrive om jeg. Offentlig kosing eller at Daniel forteller eventyr til meg! Begge to er i alle fall pretty sweet!



Nå må jeg nesten stikke tilbake til Orkanger. Gidder ikke tanken på å være alene i kveld!

Ha en fin søndag så lenge 

Winter pics!

 




Hva syns dere?

Amper i dusjen!

Syns det var så fengende overskriftt, og så er den jo for så vidt sann. Kom nettopp ut av dusjen og er moderat grad amper. Lurer på om det er en av bieffektene til hepatitt-vaksinen, for skjønner ikke hvorfor jeg plutselig skulle bli så amper i de sene nattetimer. Og nei, jeg skal ikke ha perioden om noen dager. Det går fint ann for jenter å bli sure uten at den pille-frie-uka banker på døra! (Shocker!) Haha, neida. Joda. Men uansett, syns synd på personen som ikke ville ta sympati med meg, det er jo han det går ut over!

Nå har jeg vel dekket amperheten godt nok i dette meningsløse innlegget. Må vel legge ut et bilde av dusjen min og, slik at vi får tatt igjen for dusjdelen som jeg så fint har "ignorert" til nå. 

Nå skal jeg pakke meg inn i den rosa Victoria's Secret-morgenkåpen som henger der!

Såå.. Natta da, fininger! ♥

Refresh!

Hater ikke dere og når man trykker refresh på facebook, en blogg man liker eller noe sånt, og så har det skjedd absolutt null forandringer siden sist?! Det aller verste med det er at man kan trykke refresh igjen etter bare 10 sekunder, i håp om at nå må det ha skjedd noe. Men man blir som regel skuffet hver gang. Dessuten, for et tidsfordriv det er! Nesten litt skummelt å tenke på at jeg bruker så mye av tiden min foran en PC. Tror nesten jeg må trykke refresh på livet mitt og gjøre det litt mer spennende! Jeg kunne for eksempel gjort sånn her.


Ah, det er fint å drømme seg bort når dagliglivet oser av kjedsomhet. I morgen tror jeg nesten jeg må ta meg en lesefri dag, og skjemme meg selv litt bort. Begynner allerede å bli litt lei av B- og T-celler og jeg har nettopp begynt! Haha, lover ikke bra. Må forresten innrømme at jeg syns det er litt spennende da. Immunforsvaret er en fasinerende ting, i den forstand jeg kan kalle immunforsvaret vårt en ting. Livsnødvendig er det i alle fall. Vi hadde ikke klart oss lenge uten det!

 

Ville du trykket refresh på livet ditt akkurat nå?

Right now...

I really miss this!

and this...

Ta meg tilbake til Disney World sier jeg bare. Fortiden prøver jeg å overtale Daniel at vi skal bli igjen noen dager i Los Angeles på ferieturen vår i sommer, og da skal vi innom Disneyland! Ih, gleder meg allerede selv om jeg ikke vet om det blir noe av. Haha! Tror forresten aldri jeg kommer til å bli for stor til Disney. Karuseller, glede og uforglemmelige minner ♥

Hvor skal dere på ferie i sommer?

Natten er til for å blogge!

Jeg vet ikke hvorfor, men de fleste lange blogginnleggene jeg skriver blir produsert på natten. Når alle andre ligger og sover sitter jeg her for meg selv og ler av alt det rare jeg kommer på å skrive. Denne natten ble brukt på å skrive et innlegg om cheesy måter jeg har blitt sjekket opp på i løpet av 2011. Haha, her er en liten smakebit.


Haha, dere skjønner kanskje ikke så mye enda. But it will all make sense in the morning! I promise.

Nå er det nattatid for små Hanna'er. Burde vel egentlig lagt meg for lenge siden, som normale folk!

God natt da vel! ♥

tipp topp, tommel opp!

Siden 2011 er over og jeg enda ikke er helt klar for å gi slipp på det, tenkte jeg å lage små oppsummeringsinnlegg fra året som gikk. Tenkte å skrive topp 5 lister fra ulike ting. Det kan være alt fra topp 5 reisemål, shopping-kupp, yndlingskjoler, hva jeg har lært i løpet av året, flauser og selvfølgelig et innlegg dedikert til guttehistorier. Kan ikke gi slipp på alle minne selv om jeg har Daniel vet dere. Satt og bladde meg gjennom arkivet og fant så mange rare historier som nesten fortjener å se dagens lys igjen.


Året 2011 har virkelig ordet USA skrevet over seg med fet skrift! Tror aldri jeg har hatt det så gøy, opplevd så mye rart, fått så mange venner og reist så mye som jeg gjorde da! 2011 var helt klart best! ♥ Forhåpentligvis blir 2012 like bra. Annerledes, men bra på sin måte. Har planlagt en god del reiser i løpet av året for å slippe å deppe over hvor lite eksotisk Norge er!


// Okei, Stavanger er litt eksotisk da!

Noe spesielt dere vil jeg skal skrive om fra 2011?

Den sjette januar totusenogtolv!

Hver gang datoen sier den sjette januar får jeg en litt rar følelse i kroppen. I dag er det akkurat 6 år siden farfar døde og 6 år siden jeg for første gang hadde besøk av fyren som skulle forandre ungdomsårene mine. Jeg klarte ikke å være hjemme for der var stemningen utrolig dyster. Det å se den sterke pappaen din som bestandig har svaret på alt, sårbar, var utrolig vanskelig. Derfor tok jeg nødløsningen og dro ut for å møte drømmegutten for første gang. Jeg husker akkurat hva jeg hadde på meg. Grønn boblejakke fra bikbok og svarte skinnstøvelletter. Jeg trippet ute i snøen og var et vrak av følelser. Bare så vidt jeg fikk til å stamme fram et hei når jeg satt meg i bilen og vi kjørte av sted.


(( bilde fra ungdomstida. Eneste jeg fant på den nye Macen. hehe))

Det som er så rart er at jeg aldri får denne dagen ut av hodet. Jeg husker enda tante ringte og fortalte meg med et uhell at farfar var død. Hun ringte for å si kondolerer, og jeg ante fred og ingen fare. Det er som om denne dagen ikke vil gå i glemmeboka. En dag fylt med både glede og sorg.

Har dere en dag dere aldri glemmer?

Mitt flaueste øyeblikk!

Fortsetter med å svare på spørsmålsrunden jeg, og i dag tenkte jeg å besvare dette spørsmålet. Haha, God forbid!


Jeg strevde litt med å komme på hva enn dette skulle være. Har opplevd mye flaut, men ikke noe spesielt som kunne vinne titelen, mitt flaueste øyeblikk. Etter mye om og men kom jeg fram til noe som kommer ganske nære. Det var en hendelse som skjedde ved et utested i San Francisco. Jeg var ute på min tredje date med denne personen, men før vi kommer så langt må jeg fortelle kort om hva som hadde skjedd før dette.


// Her har jeg gått inn på badet for å gjemme meg! Haha, ikke bra.

Det kan hende at de av dere som leste bloggen min i mars har hørt om denne daten før, men for de som ikke har lest om det, lager jeg en kjapp oppsummering. Jeg skulle på min første date med Raf og han kom og hentet meg i den fine bilen sin. I fremsetet lå det en gave og ventet på meg og han var virkelig en gentleman gjennom hele daten. Det som var litt mer flaut der i mot var når han stoppet bilen fordi han bare måtte sende melding til en venn. Et minutt senere finner jeg han kliss inntil ansiktet mitt og så hører jeg han forsiktig spørre om lov til å kysse meg!

Jeg ble sa paff at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det første jeg tenkte var: dette har jeg ikke lyst til. Neste tanke ble: jeg måå finne på en god unnskyldning. Og så hører jeg meg selv si: "My mum told me that I can't kiss anybody, because then I will get their viruses and bacteria in my body and get sick!"



Jeg kan love dere å si at det ble en super awkward moment etter at den unnskyldningen kom ramlende ut av munnen min. Det verste med det at den til en viss grad var sann. Mamma hadde maset noen dager før om at jeg ble bare syk hvis jeg kysset noen, så jeg burde slutte med det! Haha, null kyssing på meg altså. Uansett, det blir verre enn dette. For meg i alle fall, for med en gang jeg kom hjem måtte jeg jo selvfølgelig skrive et innlegg på bloggen om hva som hadde skjedd, og lite visste jeg da at det ville få konsekvenser senere...


// Måtte gå ut for å trekke lit fresh air. Ble for flaut inne i den "trange" bilen!

Da kan vi spole litt frem i tid å komme tilbake til date nummer 3. Da tok han meg med ut på en av San Franciscos hotteste restauranter for å spise middag og deretter dra ut på livet. Tror det var midt i mellom middag og dessert at vi havnet borte i baren og Raf skulle stille meg et alvorlig spørsmål. Han begynte setningen med "Hanna, I have to tell you something.." og jeg skjønte allerede da at noe var galt. Han hadde lest bloggen min og fått noen til å oversette hele innlegget jeg hadde skrevet. Han ville absolutt vite hvorfor jeg hadde sagt den unnskyldningen hvis den ikke var sann? Hvorfor ville jeg ikke kysse han?



Jeg kan love dere at jeg skulle gjort hva som helst for å synke i jorda da han konfronterte meg med blogginnlegget! Jeg følte meg så lita og hjelpesløs, og klarte ikke å gjøre annet enn å stirre i bakken. Det var så flaut å tenke på at han hadde avslørt meg på en måte. Noe som jeg skrev for å gjøre litt narr av situasjonen, hadde han fått med seg og ville vite hvorfor jeg gjorde det. Jeg ble så flau dere. Tror jeg prøvde og bortforklare det med at han måtte ha misforstått innlegget og at jeg ikke mente noe vondt i det hele tatt. Ikke det han han trodde på meg uansett. "Excuses, excuses..."


// Her har jeg gått til dekning i sofaen. Føler det lyser flauhet av meg.

Men, jeg kom meg igjennom den kvelden også. Selv om jeg var rødere enn en tomat bak laget med foundation. Og jeg lærte i alle fall det at jeg ikke skal gjøre narr av slike situasjoner på bloggen uten og forhøre meg med den andre personen først.



Hva er det flaueste dere har opplevd?

49 mails to go!

I dag tenkte jeg å ha en rydd opp i rotet ditt dag, og da mener jeg å svare på de 55 ubesvarte mailene jeg har i innboksen og svare på uleste brev på facebook. Visste dere at den første mailen som ligger der ubesvart er fra 9 november i fjor! Jeg mener, det er over ett år siden. Kan ikke begynne mailen slik heller: "Heisann, beklager for at jeg svarer så sent. Men du skjønner at dette året har gått så fort at jeg ikke har hatt tid til å svare!" Haha, hva vil den personen tro da? Mailen heter

Så tror kanskje at det toget har gått for type 11 måneder siden! Jaja, man får det ikke morsommere enn det man lager selv. Men jeg skal være flink pike å svare på resten av mailene mine. De fleste er fra dere lesere, noen sponsortilbud og til og med to TV-tilbud. Sistnevnte må jeg nok takke nei til. Jeg har et rykte å ta vare på, så vil ikke dumme meg ut på TV (enda i alle fall)!

Hittil har jeg vært flink å svart på 6 av mailene, så nå er det bare 49 mailer igjen!

Ah, wish me luck sier jeg bare!


// Må nesten gjemme meg bak storebror i "skamhetens" øyeblikk! Enn at jeg har brukt over 1 år på å svare på en mail! Haha, så flaut...

Har dere mange ubesvarte mail?

Forever young!

Vi hadde forelesning om ungdomstidens psykologi i dag, og da sa foreleser noe som jeg likte veldig godt. I en av slidene hans stod det:

Siden jeg vil være for evig ung passer dette meg veldig godt! Mange spør meg: nå som du har blitt 21 år og har blitt voksen, hvordan føles det? Da må jeg innrømme at jeg får litt panikk med en gang, for jeg føler meg aboslutt ikke voksen i det hele tatt! Jeg er så enig i det foreleseren vår sier med at det å være voksen går ut på det å ta ansvar! Så jeg som ikke trenger å ta så mye ansvar, kan fortsette å være "ungdommelig". Hadde jeg levd for 50 år siden hadde det nok vært andre boller. Da måtte jeg nok jobbe hardt for livets opphold og var jeg heldig hadde jeg kanskje fått lov til å utdanne meg.


// Torunn og Hanna 17 år!

En av de tingene jeg faktisk er redd for er at ungdomstida skal løpe fra meg og plutselig er jeg blitt voksen og må ta masse ansvar. Jeg er nok ikke helt ferdig med festingen i helgene, sove alt for lite på hverdagene, ta spontanturer til utlandet eller bruke alt for mye penger på unødvendige ting. Jeg er ikke klar for å gi slipp på det liver helt enda. Derfor var det veldig betryggende å få konstatert at dagens ungdom blir mye seinere voksne enn før. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, men det kommer nok helt sikkert til å gjelde meg.



Selv om jeg har opplevd mye, reist alene rundt i verden og fått masse erfaringer, føler jeg at jeg fortsatt er litt umoden. Jeg ville nok ikke tatt ansvar slik en voksen person gjør, og mange av avgjørelene mine vil nok være egosentriske. Forhåpentligvis vil jeg modnes med tida og når jeg nærmer meg 30, være klar for å innta voksenverdenen!


Er du redd for å bli voksen?
Har du mye ansvar? 

Et lite julegavetips!

Åh, jeg er litt i ekstase fordi jeg har mimret tilbake til tida i Amerika og laget en liten eventyrfortelling til min kjære venn som tok meg med på alt mulig rart. Nesten så jeg blir litt sørgmodig her jeg ligger, når jeg minnes tilbake til alt det morsomme jeg gjorde der! Uansett, boken jeg lagde er en liten fortelling som handler om hvordan jeg og Lotus Elise møttes og vennskapet utviklet seg. Nå gleder jeg meg bare masse til boken kommer, og jeg kan sende den med første fly til San Francisco sammen med norsk sjokolade og julepapir.

Jeg lagde fotoboken på allfoto.no, og her kan man klippe og lime og sette sammen bilder akkurat slik som man vil. Jeg valgte en liggende fotobok i størrelse small, og måtte bare betale 125 kroner eller noe tilsammen. Ganske rimelig pris, og en gave jeg regner med de fleste vil sette pris på! Har man vært på ferie med kjæresten eller dratt på tur med venninnegjengen er det morsomt å lage en fotobok hvor man samler alle de gøyale minnene.

Tror nesten jeg må begynne på bok nummer to. Virker som dette er løsningen når jeg ikke kommer meg på kjøpesentre for å handle gaver. Btw, bare ta det med ro Daniel. Jeg lover deg at jeg ikke skal overdrive julegaven din å lage en super klissete fotobok til deg!

Noen andre som har laget fotobok på nett før?

Hvilket inntrykk gir jeg deg?

Nå har jeg nettopp vært på allmøte for å finne ut litt mer om taushetsplikt og sosiale medier. Siden jeg har en far som er fylkeslege vet jeg hvor viktig det er å holde taushetsplikten og det ville aldri falle meg inn å bryte denne på noen som helst måte. Det som derimot gjorde meg litt mer usikker var da dekanus snakket om at de fleste arbeidsgivere vil google en eventuelt medarbeider. Da er det litt morsomt å tenke på at de helt sikkert vil havne inne på denne bloggen. Lurer litt på hvilket inntrykk er det egentlig jeg gir av meg selv. Ved første øyekast kan jeg nok se ut som en blond sminkejente (hva nå enn det innebærer). Men jeg håper og tror at dere som nå har blitt litt bedre kjent med meg ser litt annerledes på ting.


// arkivbilde siden jeg er på skolen.

Vet at det helt sikker ikke er lurt å dele så alt for mye om livet sitt. Men saken er at jeg finner det givende. Jeg syns det er morsomt å dele kunnskapen min med dere, eller det å dele alle reiseopplevelsene og alt det andre jeg finner på å gjøre i livet mitt. Det er gøy å få tilbakemelding, og ekstra godt er det når jeg får tilbakemelding på at innlegget jeg skrev kunne hjelpe en leser på ulike måter. For det er jo det å hjelpe andre mennesker, resten av livet mitt skal handle om.

Nå føler jeg at det ble mange tanker på en gang her. Men det jeg egentlig lurer på er hvilket inntrykk er det dere har fått av meg?

Sløv uten dop!

God kveld kjære blogglesere! Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men det er vel bare å starte en plass. I helgen har jeg altså hatt besøk av Daniel og han har gjort meg sløv uten dop! Virkelig, vi gjør ikke annet enn å sløve rundt og det tar mange timer før noen av oss gidder å sjekke klokka for å finne ut hvor lenge vi egentlig har sovet! Flaut å innrømme det, men vi er noen sovedyr når vi er sammen! Haha, er veldig koselig da. Men kjenner at jeg ikke klarer flere uker av denne måten å være på. Nå har jeg så masse energi og glede inne i meg at jeg holder på å sprekke!



Sa i går at søndagstemaet kom litt senere enn vanlig, men tror at vi heller venter til neste søndag. Det føles ikke helt rett å poste innlegget på en mandag, eller tirsdag for den slags skyld. Så da har jeg heller 6 hele dager på å sette sammen et underholdene innlegg til dere. Tenkte jeg skulle skrive om kroppshår og barbering, eller avstandsforhold. Vi får se hva det blir til. Burde vel egentlig sette igang å skrive det nå, for reiser jo til Milano på torsdag, så kommer til å være en travel jente i hele helgen! 



Ellers har helgen min vært perfekt! Litt surmuling her og der, men det må man tåle. Jeg kan furte ganske lenge om jeg ikke får det slik jeg vil. Det jeg ikke skjønner der og da er at det bare er meg selv det går ut over. Tror jeg har en eller annen idé om at hvis jeg bare er "lei meg" nok så vil noen synes synd på meg. Men tror nok heller at de tenker: "skjerp deg lille venn!" Hehe, ikke lett å være jente altså.

Åh, nå kom jeg på noe flaut som hente i går. Mamma skulle absolutt vise Daniel en baby-film av meg og jeg tenkte at når jeg var baby var jeg så søt at det spilte ikke noen rolle. Men den gang ei. La oss si det sånn at de hadde filmet pappa som skiftet bleie på meg på stellebordet og sier: "Ja, Hanna... La oss bare være veldig glad for at det ikke er lukt på filmkameraet! Haha, jeg døør. Kanskje jeg skal vise dere filmen så kan dere "dø" sammen med meg!

78 questions about me!

SISTE:

1. Sist du drakk: Det var selvfølgelig Imsdal. Vann er bra for kroppen vet dere!

2. Siste telefonsamtale: Det er nok Daniel! Lurer på om han ikke blir lei av å snakke med meg hele tiden!

3. Siste mottatte sms: Den var fra Sondre.

4. Siste sangen du hørte på: Min nye yndlingssang, World cry med Lloyd ♥

5. Sist du gråt: Du det vet jeg faktisk ikke. Klarer ikke å komme på det. Men lurer på om jeg ikke var litt lei meg når jeg var i La Manga i august. Skjedde i alle fall en del drama da!



JA ELLER NEI:

6. Ville du hatt en med samme kjønn som kjæreste: Nei, det ville jeg ikke! Er alt for guttegal til det.



7. Har du noen gang vært utro: Nei, utroskap er i mine øyne utilgivelig!

8. Har du tatt noe fra dine foreldre uten at de vet det: Da jeg var lita tok jeg mamma sin sminke for å bruke den. Haha, hun ble ikke spesielt glad da for å si det sånn.

9. Har du spist noe som er giftig: Nei, hvorfor skulle jeg det? 

ENTEN ELLER:

10. Dansing eller synging: Det må nok bli sang. Er dessverre ikke noe danseløve. Hvis vi ser bort i fra når jeg er ute på livet og har det moro. Da svinger det i rockefoten!



11. Sommer eller vinter: Det må nok bli sommeren!

12. Jordbær eller bringebær: Jordbær.

13. Facebook eller bloggen: Det blir selvfølgelig bloggen! Ingenting slår den ♥

14. Svart eller hvit: I sommer var jeg helt gal etter hvit. Syns det var så fint å være søt og uskyldig. Men nå heller jeg mer mort svart. Høsten gjør meg litt mer bad!



DETTE ÅRET:

15. Har du fått nye venner i år: Ja, både i USA, på medisinstudiet og via bloggen! Bedre blir det ikke.

16. Sluttet å være forelsket: Kan ikke si at jeg har vært forelsket enda. Men har vært betatt av noen opptil flere ganger dette året, og noen av de følelsene har nok dabbet litt av.

17. Ledd til du har begynt å gråte: Ja, hver gang jeg har utvekslet en samtale med Andreas for eksempel! Han får meg bestandig til å le!

 

AKKURAT NÅ:

18. Møtt noen som har forandret deg: Nei, det eneste jeg vet er at Daniel vil få meg til å slutte å gå med høye hæler ute på byen. So far, no good!

19. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: Ja, det har jeg.

20. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg: Hm, jeg har ikke avslørt noen. Men jeg er ganske sikker på at det har skjedd alikevel. Jenter og baksnakking er uungåelig!

21. Kysset noen fra din top friends liste: Nei, leppene mine har holdt seg til en person den siste tiden!



SANNHET:

22. Hvor mange barn vil du ha: Jeg vil ha to barn, men blir ikke sur om jeg får 3.

23. Har du kjæledyr: Nei, det eneste kjæledyret jeg har hatt er en gullfisk når jeg var 10 eller noe. Haha, sånn går det når man har en bror som er allergisk.

24. Vil du forandre navnet ditt: Nei, er fornøyd med å hete Hanna! Noe annet ville blitt litt rart og uvant tror jeg.

25. Hvordan feiret du din siste bursdag: Oh. dette spørsmålet likte jeg! Sist bursdag ble feiret i Las Vegas hvor jeg og Oda feiret til langt på natt! Er helt klart den beste bursdagen jeg noensinne har hatt og kommer aldri til å glemme den!

26. Når våknet du i dag: 06:45. Men tok med et "uhell" å skrudde av alarmen, så sto ikke opp før en halvtime senere. Ble litt stress foran speilet da! Haha.

27. Hva gjorde du midnatt i går: Ved midnatt i går. Hmm, da satt jeg i stua og snakket med folk på facebook-chatten og gikk gjennom mailen min. Skulle egentlig gå å legge meg, men fikk en interessant mail som jeg måtte lese igjennom før jeg inntok drømmeland.

28. Nevn noe du IKKE kan vente på: Jeg kan ikke vente på at Daniel skal komme til Trondheim 18 november. Gleder meg masse!

29. Sist gang du så pappaen din: Det var på mandag når han kom innom leiligheten for å hente bilnøkkelen.

30. Hva ville du forandret i livet ditt: Hm, er ganske fornøyd med livet jeg lever nå. Men selvfølgelig skulle jeg likt og bodd enda et år i USA. Så skulle jeg forandret på noe ville det vært å flyttet tilbake til California.



31. Hva hører du på akkurat nå: Foreleseren som snakker om slangefobi! Vi har seminar om angst i dag, og har lært kjempemye spennende om angst og fobier!

32. Har du noensinne pratet med en person som heter Victoria: Ja, det har jeg.

33. Hva går deg på nervene akkurat nå: At det snart er mørkt ute, og jeg slutter sent på skolen i dag. Vil ikke gå hjem alene i mørket..

34. Stjernetegn: Har bursdag i februar, så det blir vannmannen.

35. Alder: 21 år og vil helst ikke bli så mye gamlere.



36. Hårfarge: Akkurat nå er jeg blond med veldig stor ettervekst. Har planer om å gjøre noe med dette neste uke. Etterveksten altså, ikke blondfargen.

37. Langt eller kort hår: Har jukset meg til langt hår.

38. Høyde: På sokkelesten (eller barfoten som samen ville ha sagt) er jeg 170 centimeter.

39. Er du betatt av noen: Ja, det er vel ikke noe stor hemmelighet at jeg er det ♥


40. Piercinger: For tiden har jeg en lyselilla piercing i navlen.

41. Høyre- eller venstrehendt: Er høyrehendt.

VILLE DU:

42. Kysset kjæresten til din bestevenninne: Nei, noe så slemt ville jeg aldri ha gjort!

43. Sovet alene med åpen himmel: Hm, kanskje. Men helst sammen med noen andre. Må jo ha noen der som kan beskytte meg for elgen!

44. Dumpet en venn framfor kjæresten: Nja, litt usikker der. Ville prøvd å vært sammen med begge to om det gikk an. Liker ikke å "dumpe" noen.

45. Brukt en hel dag på shopping: Eh, Jaa! Hvem ville ikke?



46. Kysset en av samme kjønn: Hvis det var for å bytte lipgloss, så ja.

47. Tatt på puppene/brystet til en av samme kjønn: Det har jeg gjort en gang, og det var for å kjenne hvordan silikon føltes ut. 

48. Blottet deg for en du er glad i på web: Say what?! Nei, det ville jeg aldri ha gjort. Er ikke dum heller. Man vet jo aldri hva den andre personen kan gjøre. Uansett om han sier at han ikke skal gjøre noe! 

49. Ha oppkalt barnet ditt etter deg: Nei, det hadde jo bare blitt litt sært.

50. Springet 1 mil bare for å se noen du er glad i: Selvfølgelig! Alt for de jeg er glad i!



AKKURAT NÅ:

51. Spiser: Har sykt vondt i tunga etter et sitronsyre forsøk på skolen i dag, så foreløpig klarer jeg ikke å spise noe.

52. Drikker: Fortsatt Imsdal.

53. Nå skal jeg: Skrive ferdig dette innlegget, og så lese litt på de ulike nervebanene i hjernen.

54. Venter på: At det skal bli fredag, så jeg kan ta helg.

55. Hører på: Sangen jeg og David spilte inn forrig uke, gleder meg til å vise dere resultatet.

FRAMTIDEN DIN:

56. Lyst på barn: Ja, det vil jeg.

57. Lyst å gifte deg: Of course! Min store skrekk derimot er at jeg ender opp i en skilsmisse. Derfor må jeg finne den perfekte mann.

HVA ER BEST MED DET MOTSATTE KJØNN?:

58. Lepper eller øyne: Øyne. Kan sitte timesvis å bare stirre inn i øynene til gutten jeg liker. Finnes ikke noe bedre! 


// Øynene til han fyren her, er de fineste jeg hittil har sett! 

59. Kyss eller klem: Ja takk begge deler, er det vel noe som heter! Klarer ikke å velge mellom kyssing og klemming. For begge to er like nødvendig!

60. Høyere eller lavere: Høyere selvfølgelig. Finnes det noen der ute som vil ha en gutt som er lavere enn seg?

61. Eldre eller yngre: Helst litt eldre, men ikke alt for gammel. Og like gammel går også greit.

62. Romantisk eller spontan: Litt av begge deler. Vil ikke ha for mye romantikk, for det kan fort bli litt klissete og flaut for min del. Men Daniel, hvis du leser dette, finn gjerne på noe romantisk for meg!



63. Fin mage eller fine armer: Fin mage og fine armer. Yummie!

64. Voldsom eller forsiktig: Haha, midt i mellom kanskje. 

65. Forhold eller bare lek: Alt til sin tid sier jeg bare. Men akkurat nå vil jeg velge forhold.

HAR DU NOENSINNE:

66. Kysset en fremmed: Ja. Da jeg bodde i USA var det en fyr som kom bort å sa. "What the hell, lets kiss" Da kan man ikke gjøre annet enn å "spille" med. Må forresten påpeke at han var ganske kjekk. Hehe.

67. Drukket sterk alkohol: Det sterkeste jeg har drukket er Bacardi Razz som er 32%.

68. Mista brillene/linsene: Mistet nerdebrillene mine da jeg var på samfundet i høst. Heldigvis klarte han fyren ved siden av meg å finne dem. Lenge leve lommelykt på mobilen.



69. Sex på første date: Nei, er ikke helt for one night stand.

70. Knust noens hjerte: Dessverre, ja..

71. Fått ditt eget hjerte knust: Ja, karma is a bitch!



72. Blitt arrestert: Nei.

73. Takket nei til en invitasjon til date: Hehe, ja. Noe som forresten er sykt vanskelig! Det er jo ingen som vil såre den andre.

74. Likt en venn som er gutt: Nei, faktisk ikke. 

SVAR HELT ÆRLIG:

75. Er det en person du har lyst å være sammen med akkurat nå: Ja!


76. Hatt mer en kjæreste av gangen: Hmm, la meg se.. Hehe, neida. Driver ikke med sånt!

77. Tror du det er mulig å være trofast for alltid: Ja, det tror jeg.

78. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten: Kjærlighet ♥

Såå, lærte dere noe nytt om meg?

darkness

Det er så vidt jeg tør å bevege meg utenfor leilighetens 4 vegger når mørket har senket seg. Jeg vet ikke hvorfor men det å gå alene i mørket skremmer meg. Det blir i alle fall ikke bedre av at det blir mørkt ute i 5-tiden. Jeg vet ikke hva jeg er redd for, men det har kanskje noe med at jeg syns naboene mine er litt skummel og at byåsen ikke akkurat er den mest sentrale plassen i verden. Jeg mener, man vet jo aldri når det lusker noen bak en busk! Så for å føle meg trygg må jeg bestandig ringe noen når jeg går fra bussen og opp til leiligheten! Litt komisk at når jeg ringer hjem, til D, eller en venninne så får jeg høre: "Er du på vei hjem fra bussen nå eller?" Haha, typisk meg!



Flere enn meg som er redd for å gå i mørket alene?

3 timer, 45 minutt og 11 sekund.

Det er tiden på telefonsamtalen jeg og Daniel nettopp hadde! Hvordan vi nesten klarte å snakke sammen i 4 timer uten å bli tom for samtaleevner aner jeg ikke. Men koselig var det i alle fall. Planen var egentlig å rydde litt i leiligheten og lese litt på hjerneanatomi, men i stedet for brukte jeg tiden på å fortelle små historier om meg selv til D. Hvor lurt det egentlig var vet jeg ikke, men nå har vi i alle fall ikke så mange hemmeligheter for hverandre. Ærlighet varer lengst, er det vel noe som heter..


// Bildet her ble forresten tatt akkuratt for 1 år siden i dag. Bah, I miss NY..

Liker dere å prate i the telephone?

Et lite kaos med følelser.

I dag når jeg setter meg på buss nummer 19 hjem til byåsen, føler jeg skikkelig glede over at det gikk så bra på lege-pasient-konsultasjonen. Jeg følte at akkurat nå kunne jeg mestre hva som helst, og jeg hadde en godsang på spillelisten min, som forsterket det hele.

Plutselig gjør bussen en skarp sving, og så svinger det i følelsene mine også. Når bussen kjører forbi bussholdeplassen i Munkegata ser jeg min gamle matematikklærer fra videregående som venter på bussen hjem til Orkanger. Da føler jeg et stikk av lengsel og plutselig er jeg litt nedfor. Og jeg som var kjempeglad for noen sekunder siden! En trist sang spiller i bakgrunnen og jeg begynner å filosofere over alt mulig rart.

I det vi kjører nedover Prinsens gate ser jeg en fyr springe som en gal for å rekke bussen og da må jeg bare le. Mens jeg sitter der og ler for meg selv ser jeg et lite barn springe mot de åpne armene til moren sin. Der venter en skikkelig god mammaklem, og jeg er plutselig blitt glad igjen!

Man kan aldri bli helt klok på disse følelsene altså. Aldri helt klok...

Silikon - aldri i verden!

Jeg har forstått det sånn at utrolig mange av dere har blitt såret når dere leste dette innlegget! Det var absolutt IKKE det som var hensikten bak innlegget. Noe av det verste jeg vet, er å såre andre mennesker, derfor tar jeg det bort. Slik at andre skal slippe å føle seg fornærmet av innlegget mitt som ble skrevet i ren frustrasjon på grunn av en tåpelig kommentar. Noen ganger så tar følelsene overhånd, og da kan det hende at man skriver noe som man i ettertid ikke mente så bokstavelig.

Selv vil jeg ikke ta silikon, og jeg er lei av å høre fra andre at jeg har tatt det. Men jeg hakker ikke ned på andre som har lyst på silikon. Som Anonym skrev under her, så har ei venninne i omgangskretsen min hatt silikon, og jeg ser absolutt ikke ned på henne av den grunn.

Jeg aksepterer det at andre som ikke har vært like heldig med puppestørrelsen, vurderer det å ta silikon. Men jeg ber dere også tenke dere nøye om før dere går så langt som å legge dere under kniven. I noen tilfeller kan man ende opp med en myk og en hard pupp, fordi det blir dannet en kapsel rundt brystvevet på grunn av fremmedlegemet som har kommet inn i kroppen. Det er absolutt ikke noe moro. Nå er ikke jeg noen ekspert på silikon og bivirkninger, men jeg er ganske sikker på at det ikke er en problemfri prosedyre!

Håper de som ble sint, sur, irritert på silikon-innlegget mitt, skjønner at jeg ikke mente å såre noen andre. Det var rett og slett et frustasjonsinnlegg som egentlig ikke førte så mye godt med seg!

Galehus!

Nå har jeg to søsken som irriterende nok virrer rundt meg, for å gjøre alt de kan for at jeg ikke skal skrive et blogginnlegg til dere. Jeg prøver diskre å fortelle at det er barnslig, men da gjør de bare alle de små triksene de kan for å få meg til å le, og så kan jeg ikke gjøre annet enn å le! Nå bruker de bakhodet mitt som målskive, mens de skyter store ballonger rundt om i stua! Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le, men jeg burde vel egentlig sette pris på at de bryr seg om meg! Det hadde vært utrolig kjedelig å være enebarn!


//Er ikke jeg en søt sjørøver, så vet ikke jeg!

Har dere mange søsken?

snudd opp ned!

Ettermiddagen har jeg brukt på å lese om cellene i hjernen, og snakke med en gammel flamme. En gammel flamme hørtes litt sært ut, men velger å kalle han det, i "frykt" for at noen skal skjønne hvem det er. Ikke at det er så farlig i grunn, men av og til liker jeg å holde ting litt hemmelig. Uansett, det jeg skulle fram til er at forholdet vårt er ganske snudd på hodet. Før gikk det ikke mer enn 10 minutter, og så var vi i tottene på hverandre. Mens nå har vi brukt ettermiddagen på å snakke om gutter, og hva jeg skal gjøre med tanke på "the love life".

Av en eller annen grunn er jeg avhengig av andres synspunkter, og det blir ekstra bra når det er en gutt som gir meg rådene. Da får jeg innsikt i hvordan en gutt ville tenke om saken, og rådene jeg får stemmer kanskje bedre enn de jeg ville fått fra en venninne.

Men samtidlig må jeg nok passe meg litt. Har brent meg på å få gutteråd fra en annen gutt før. La oss bare si det sånn, det endte ikke bra! Haha, noen ganger bør jeg tenke meg om før jeg velger samtalepartner. Det minner meg på at jeg venter en skypesamtale fra Lotus Elise. Håper han ringer snart. Jeg er utolmodig!


Hvem bruker dere å snakke om gutteproblemer med?

A picture..

I gårkveld postet jeg dette bilde på facebook for å få til å laste det ned på mobilen slik at jeg kunne sende en natta-mms til en viss gutt med superkjekk dialekt! Lite visste jeg at dette bilde skulle gi meg så mange muligheter som det gjorde...

I løpet av sekunder tikket den første meldingen inn, som var fra en fyr som egentlig skrev noe upassende, men så hadde han en litt morsom tvist på den, så jeg lot det gå uten alt for mye kjefting. Dette er hva han skrev.



Deretter fikk jeg et tilbud fra en venninne om jeg ikke ville stå modell for henne, noe som var utrolig hyggelig! Stiller i alle fall opp om du trenger meg. Like etterpå blir jeg bedt ut på date av en fyr i Trondheim, og så blir jeg kontaktet av en annen fyr som vil ha meg med til syden om 3 uker! Shit, ble nesten litt for mye av det gode på en gang. Sydenturen hadde vært veldig gøy, men med vettet i behold kan jeg nok ikke takke ja. Får heller kose meg med et strandbilde fra La Manga!

Litt morsomt å tenke på at et lite bilde kan skape så mange "muligheter". I alle fall når jeg egentlig hadde planlagt å slette det etter på. Fikk forresten ikke til å legge det inn på mobilen, så ble aldri noen natta-melding. Kanskje en annen gang!

Hva syns dere om bilde?

The irritation list.

I går gikk virkelig ikke verden min vei, og da begynte jeg å tenke på hva som egentlig irriterer meg for øyeblikket. Klarte å komme fram til 5 punkter som jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Det første punkte på listen må bli når fremmede setter seg ved siden av deg på bussen, selv om alle plassene bak deg er ledig! Det er absolutt ingen grunn til at personen akkurat måtte sitte på den plassen, og det er bare irriterende når knærne eller albuene hele tiden møtes i pinlige øyeblikk. Når jeg tok bussen hjem på søndag var jeg så heldig å få en slik mann ved min side. Selv om nesten alle setene bak meg var ledig. Det mest irriterende var at han stirret på meg så og si hele bussturen. Hadde det vært VM i stirring hadde han helt klart stukket av med seieren!

Punkt nummer to må bli røyking på St. Olav. Selv om området rundt sykehuset er røykfritt (altså det er forbudt å røyke her) ser det ikke ut som flertallet bryr seg om denne biten! og det irriterer meg grenseløst. Hater når jeg venter på bussen, eller går mellom de ulike forelesningssalene og puster inn sigarettrøyk fra irriterende røykere! Av og til har jeg bare lyst til å gå bort til dem for å fortelle at dette er et røykfritt område, men har hittil bare bitt tennene sammen. Jeg vil ikke være uhøflig heller.


Neste punkt på irritasjonslista er mennesker som søler/kaster øl på deg ute på byen. Ser du en fyr på dansegulvet som står der med et ølglass, er du dømt til å få litt ølsmak på klærne dine. Det er nesten en umulig oppgave og både danse og drikke øl samtidig! Det som er irriterende med dette er mennesker som tømmer øl på deg med vilje. Vet ikke hvor vanlig dette egentlig er, men i løpet av den siste måneden har det skjedd meg 2 ganger! Akkurat som om jeg går rundt med et skilt hvor det står: Her er jeg, kast gjerne øl på meg!

Irritasjonspunkt nummer fire er gutter på facebook som ikke tar hintet. Chatten min har en tendens til å bli nedspammet av mislykkede forsøk på flørting Denne smørjen har jeg vel bare meg selv å takke for. Siden jeg har godtatt så mange mennesker jeg egentlig ikke kjenner. Hver gang jeg klager på dette til Oda, sier hun bare til meg: "Hvorfor tar du ikke bare og sletter dem fra vennelista di en gang for alle?" Haha, ingen medlidenhet å få der i gården nei. Burde vel kanskje følge rådet hennes å slette de irriterende, men litt søte, guttene.



Det siste jeg irriterer meg over for denne gang er at senga jeg har lyst til å ligge i, i natt er 834 kilometer unna meg! Bah, life sucks sometimes! 

Sånn, det var godt å få ut alt jeg irriterer meg over. Nå kan jeg gå tilbake til å være alt for positive og optimistiske Hanna.

Noe spesielt dere irriterer dere over fortiden?

The good feeling!

Dere vet den følelsen man får når man "sliter" seg gjennom en lang uke på skolen, og så kommer endelig helgen man har gledet seg lenge til at skal komme, og man føler bare at livet er herlig. Den følelsen sitter jeg med nå! Har tjuvstartet litt på helgen, og tatt meg fri fra en hektisk hverdag for å reise til Stavanger. Leggene er nybartbert og glattere enn babyhud. Huden er smørt inn med lotion og følelsene er satt i sving av en romantisk scene fra gøy på landet! Bedre kan det nesten ikke bli, selv om jeg sitter her alene i den svarte skinnsofaen min.



 Are you guys happy? 

On hold...

I put my life on hold, just for today.



I'll guess you guys understand ♥

Breath!

Akurat nå finner jeg det veldig vanskelig å puste. I det ene øyeblikket sitter jeg og sipper over en gossip girl-episode, mens i det neste øyeblikk blir jeg helt gal over at jeg aldri får svar! Så kan det plutselig komme en god sang på spotify-listen min, og humøret skrus opp hundre hakk! Baah, disse humørsvingningene går meg virkelig på nervene! Hvorfor kan jeg ikke bare være frisk, og heller bruke tiden min på å lese, eller noe mer givende som å svare ferdig spørsmålene til spørsmålsrunden? Det er en del av dere som har etterlyst svarene, og de kommer så fort denne kroppen begynner å samarbeide med meg!

Så nettopp en gossip girl-episode hvor Blair ikke får viljen sin og begynner å furte! Det var akkurat som å se seg selv på film. Hun oppførte seg akkurat slik som jeg ville ha gjort. Hver gang jeg ikke får viljen min eller blir sur, slår jeg meg vrang og går fra alle sammen for å furte. Jeg har en eller annen rar oppfatning om at hvis jeg bare er ensom og alene lenge nok, vil noen synes synd på meg og så får jeg viljen min alikevel! Haha, ikke bestandig at det fungerer, men det er mye bedre enn å slå med dørene og hyle og skrike til halsen blir sår!



Hvordan er dere? Furter dere til vijlen deres, eller slår med dører og er vrang?

Bokeh-bilder!

Da søte Emma laget et innlegg for meg der hun forklarte hvordan man redigerer Bokeh-bilder, hadde jeg ikke noe annet valg enn å prøve å lage et selv. Har bestandig syns det har vært så fint, men aldri helt skjønt hvordan man får det til, så innlegget til Emma var ganske lærerrikt. Du kan lese om hvordan man lager Bokeh-bilder her.

Jeg har brukt formiddagen til å prøve meg litt fram, helt til Macen kunne fortelle meg at det er ikke er igjen noe lagringplass! Haha, så nå må jeg begynne prosessen med å slette litt bilder. Har jo tros alt 25 000 av dem.





Hva syns dere om Bokeh-bilder?

This make me smile, cry and laugh!



Den siste der føler jeg er Hanna i et nøtteskal! Huff, har bekymret meg alt for mye!

Hvilken var din favoritt?

Akkurat nå..

...så har jeg veldig lyst til å gjøre dette!

Men i stedet for sitter jeg og leser om lillehjernens funksjoner! Hmm, kanskje like så greit når jeg tenker meg om. Den eneste aktuelle kosepartneren bor jo så lang unna uansett.

Hva vil dere gjøre akkurat nå?

Nå må det virkelig ta slutt!

Hva er egentlig årsaken til at dette skjer? Hvem gidder å lage en fake profil av en annen person, for og deretter late som det er man selv. Legge ut bilder og fra ferien din, men så har man bare stjelt bilder fra ferien min. What's the point? Det er bare barnslig og en tragisk ting å gjøre! 

Det rareste med hele den fake profilen av meg er at vedkommene har oversatt blogginnleggene mine fra norsk til engelsk og skrevet under bilde. Er det en eller annen form for å gjøre narr av bloggen min? Eller hva er egentlig greia? Vedkommene er blitt raportert til facebook, så regner med profilen blir fjernet i løpet av de neste timene.

Akkurat nå er jeg så full av følelser etter helgen i Stavanger at jeg egentlig ikke har plass til å bry meg. Skulle gjerne delt med dere akkurat hvordan jeg føler det innvendig nå, men jeg kan dessverre ikke. Det var så mye enklere når jeg bodde i USA og ingen forstod hva jeg blogget om. Nå må jeg tenke over hver minste detalj, så ingen føler seg utsatt. Jeg får ta til takke med bestevenn, og en episode gossip girl. Da ordner vel alt seg.

Noen som skjønner hvorfor folk gidder å gjøre sånt?

Flaue ting man gjør i søvne..

I det siste har jeg tenkt på en del flaue ting man kan gjøre når man sover. Til vanlig vil jeg prøve å framstille meg selv på best mulig måte, men når jeg sover har jeg ingen kontroll over hva jeg gjør! For alt jeg vet kan jeg snorke som en isbjørn eller lage små rykninger uten og helt ville det. Tenkte je skulle lage en liten liste over flaue ting jeg kanskje, eller kanskje ikke utfører i søvne.

Tenkte listen skulle begynne med snorking. En irriterende ting som helt klart kan ødelegge nattesøvnen, og da tenker jeg for dem som må ligge å høre på. Uansett, jeg har gått gjennom livet mitt og fått hørt at jeg aldri lager en eneste lyd når jeg sover. Ligger helt i ro på en plass, og der blir jeg til jeg våkner neste dag. Så drar Annette og jeg til Vegas, og tror dere ikke en av fyrene vi var på middag med anklaget meg for å snorke. Jeg husker jeg ble skikkelig flau, og sur for at han fyren i det hele tatt tok det opp. Om det var meg, eller noen andre som var synderen, får jeg vel aldri vite. Kanskje like så greit når jeg tenker meg om!

Neste punkt på lista er små rykninger. Dere vet, når man er i ferd med å falle inn i drømmeland og så plutselig kjenner man armen eller foten rykke skikkelig til helt ut av det blå. Vet ikke om det er vanlig, men det hender ofte jeg kjenner kroppen bevege seg fritt i søvne. Er man alene er det vel greit, men er man så heldig som meg så klarer man å slå til den man ligger ved siden av i magen. Haha, ikke akkurat mitt beste øyeblikk!



Å snakke i søvne kan jeg selv ikke huske at jeg har gjort, men i følge Oda har jeg sagt ganske mye rart når jeg har falt inn i drømmeland. Kan tenke meg det er en god latter for dem som ligger og hører på, men å få høre dagen der på at du har uttalt deg om alt mulig rart mens du sov, er ikke spesielt gøy.



En annen ting som er sykt flaut å gjøre i søvne er å sove med åpen munn! Gudene vet hvor mange ganger jeg har ledd av personer som sitter sovende på flyet med munnen vid åpen. Det er nesten så det er fristende å putte noe oppi der, men bare nesten. Om jeg sover med åpen munn selv eller ikke, vet jeg ikke. Men jeg velger å tro at munnen min er lukket og at jeg ser supersøt ut. Noe annet ville bare vært sykt flaut.

Det siste punktet på listen er sikling. Og dette punktet vet jeg faktisk at jeg er guilty i å utføre. Av en eller annen rar grunn liker jeg å søve på det varme badegulvet vårt hjemme, og da har det hendt at jeg har våknet opp med sikkel i munnviken. Det er forsåvidt greit. Det som er flaut var den gangen jeg sovnet på skulderen til en fyr og når jeg våknet var det sikkel over hele han. Haha, ble aldri en date nummer 2 for å si det sånn. Jaja, alle sammen har vi vel små mangler her og der. Min er at jeg sikler i søvne, og nå vet "hele" Norge det. You gotta love blogging!

Gjør dere noen av disse tingene i søvne?
Noen flaue sovehistorier å dele med meg?

Hørt på makan!

Av og til blir jeg så irritert at jeg ikke klarer å holde det inne. Da er det godt å ha bloggen hvor jeg kan dele alt jeg føler, og i de fleste tilfeller få støtte og ros fra dere! Uansett, dagans irritasjonsmoment kommer fra en tidligere eks. Ironisk nok kom jeg nettopp ut av dusjen, og tenkte at "Hey, you're looking good!", og så hører jeg et pling fra facebook og tenkte å se etter hvem det var som skrev til meg. Det som møter meg er teksten her:

Må innrømme at jeg ble ganske paff! Hvor i all verden kom det utsagnet i fra? Det første som slo meg var at jeg måtte granske alle bilene på bloggen for å se om jeg så feit ut. Slo fort i fra meg den ideen, og begynte å tenke på andre grunner til hvorfor denne personen skrev dette. Det eneste logiske jeg kom på var at han sa det for å såre meg. Hvofor skulle man ellers ut av det blå antyde til en jente at hun har blitt feit?

Det som irriterer meg er ikke at personen kaller meg feit, men at han tror det er helt greit å bare gå rundt å slenge sånt rundt seg! Hva om jeg hadde vært en usikker fjortenåring. Da hadde jeg mest sannsynlig nektet meg selv mat resten av uken. Heldigvis har jeg massevis av selvtillit og selvsikkerhet, så en liten fillekommentar fra en bortglemt eks skal nok ikke ta knekken på meg! Følte bare for å dele det med dere, sånn at vi alle kan konstantere at det finnes mange dumme og barnslige gutter der ute!!


Hva mener dere om dette?

Når alt er...

Når alt er trist og lei, og ingenting går min vei...
Da er dette plassen du kan finne meg!


Haha, moro med rim dere. Men helt alvorlig, så føler jeg ikke at verden går helt min vei i dag. Og det blir ikke noe bedre av at jeg er hjemme alene heller. Ingen å dele sorgen min med!

Hvordan er humøret deres i dag?

Mixture

I'm kinda one mixture of different feelings right now. Kind of feel like a lost puppy!

But apart from that I feel fun-freaking-fantastic! Spain and La Manga is the best!

I'll post pictures and some funny stories from yesterday, later today!

Have a great day everyone ♥

Superficial, but happy!

Først vil jeg si tusen takk til alle dere som støtter meg! Som vil at bloggen min skal gå tilbake til det normale og liker at jeg er superpositiv og blid! Det er det jeg vil delta med, spre litt glede i hverdagen til alle dem som leser bloggen min. Til og med til dem som misliker meg for at jeg er alt for positiv! Jeg er sikker på at jeg av og til også får disse "haterne" mine til å le. Eller i alle fall et lite trekk på smilebåndet. Uansett hvor mye dritt jeg får slengt i trynet, vil jeg ikke slutte med å være positiv. Livet mitt blir mye bedre hvis jeg er glad og fornøyd, enn om jeg skulle gått rundt og vært negativ og sur 24/7. Da hadde jeg bare dratt meg selv og andre ned i sølen, og det vil jeg ikke!


Jeg vet at bloggen min kan bli en smule overfladisk noen ganger, men er det ikke det mange av dere vil lese om? Hva jeg bruker pengene mine på, hvor jeg reiser, sminketips, hvordan jeg hadde det ut på byen, hvilke gutter jeg liker, hvilke gutter jeg ikke liker, mine innerste tanker, hårtips, når jeg oppnår noe jeg er stolt over, eller når jeg dummer meg skikkelig ut! Det er i alle fall det denne bloggen handler om. Og til høsten vil det naturlig nok handle mye mer om medisinstudiet.

En blanding av en seriøs medisinstudent og en overfladisk jente vet jeg ikke om er en blanding så mange liker, så regner med å få mye kritikk og hat slengt i mot meg. Men det er jeg forberedt på, og jeg skal love dere at jeg skal tåle det meste! Så lenge jeg har bestevenn og fantastiske blogglesere som støtter meg, skal jeg klare det! 



I morgen kommer en superficial film av yndlingskjolene mine! Haha, det blir bra!

Hva liker dere egentlig å lese om?

Hanna Vaage - I wanna travel the world

24, Orkdal

Om meg!

24 år gammel jente som for øyeblikket nyter livet i Trondheim! Her studerer jeg medisin ved NTNU, noe som jeg stortrives med. Livet er reising, og denne bloggen vil handle mye om det!

Håper dere liker bloggen min. For kontakt: hannavaage@hotmail.com

Follow on Bloglovin

Sheinside - Your Online Fashion Wardrobe

Kategorier

Arkiv

hits