The beauty of life

I dag har jeg vært med på føden for første gang. Jeg hadde på en måte gruet meg litt til denne dagen. En hel dag med venting, smerte, skrik og hyl. Men også glede, tårer og lykke når barnet endelig kommer ut. På en måte visste jeg hva jeg gikk til, på en annen måte hadde jeg ingen anelse. En ting er i alle fall sikkert og det er at jeg har fått skrekken for å føde selv. Det sies sånn at omtrent halvparten av jentene i klassen får lyst på barn selv etter de har tilbringt en dag på føden, mens resten blir skremt og utsetter det hele med noen ekstra år. Jeg er helt klart i siste kategori. Jeg er av en eller annen grunn utrolig redd for smerter og det å ikke ha kontroll. Og bare det å høre skrikene til mor når barnet presser på.. Ååh, det iser nedover ryggen altså! Det er derimot ingen problem å være med å se på en fødsel. Jeg føler meg ikke uvel når det renner ut store blodklumper, eller når man ser hodet komme ut. Det er faktiks ingen problem. Bare jeg selv slipper å gå gjennom noe lignende. Heldigvis er det lenge til det er aktuelt så jeg trenger vel egentlig ikke å bekymre meg. Uansett, det har altså vært en kjempespennende og lærerik dag på føden. Litt mye venting, men sånn er det vel. Er i alle fall klar for runde 2 på torsdag.

Hva tenker dere om fødsel? Skremmende eller ikke?

12 kommentarer
    1. Hei!
      Hørtes veldig spennende og interessant ut! ( jeg vil bli lege )
      Bare lurer på om det var noe dere måtte forbrede dere på før?

    2. Amalie: Heisann 🙂 Så gøy at du vil studere medisin! Om det var noe vi måtte forbrede oss på før fødselen? Hvis det var det du mente så er det ikke noe spesifikt vi må lese på før fødsel, men det kan være veldig greit å kunne noen elementær begreper i forhold til fødselen og så videre. Lese seg opp på de ulike typene fødsler og hva som kan gå galt.

      🙂

    3. SKREMMENDE!
      Og jeg gruer meg kjempemye, men prøver å ikke tenke så mye på det! Pjuuh….
      Skal på svangerskapskurs 12 desember, så håper jeg får litt informasjon og råd der, som gjør at jeg kan slappe av litt 🙂 Hehh

    4. Line Hansen: Iiih, jaa! Du er kjempetøff som skal gjennom det der nå! All creds til deg frøken 🙂
      Selv om det helt sikkert er en skremmende situasjon, så har man leger, jordmødre og barnepleiere rundt seg som har gjort dette tusen ganger. Så du er nok i de tryggeste hender. Dessuten er det nok helt sikkert verdt det når de legger barnet ditt på brystet umiddelbart etter på for litt mammakos! 🙂

    5. Ikke noe å grue seg til Hanna 🙂
      jeg klarte meg to ganger uten noe smertestillende og med første jenta tok det 18t og nå med lille gutt tok det 12t, timene flyr egentlig for den som holder på og for hver ri er du nærmere målet! Hadde gjort det igjen 1 million ganger bare for å få oppleve den første forelskelsen når du møter din lille 🙂
      Synes du er kanon tøff og håper det gikk bra i natt også, jeg hadde ikke klart å vært med noen 🙂 ha ha
      Klem Anette

    6. Hei!
      Jeg har selv et stort ønske om å studere medisin, det er det eneste jeg vil etter VGS. Meen dessverre er ikke karakterene mine helt der de burde være for å komme inn, så jeg må nok vente noen år og ta opp fag. Jeg bare lurte på om det er mange som begynner på medisinstudiet når de er 23-24 år?
      Klarer ikke helt å bestemme meg for om det er verdt å vente 3-4 år for å komme inn på NTNU, som alltid har vært drømmen, eller om jeg burde dra til utlandet med en gang…
      Uansett så digger jeg bloggen din, synes det er kjempespennende at du skriver litt om medisin også! Du er kjempeflink!:):)

    7. Marthe: Heisann! Bleklager sent svar, men har vært så opptatt med skoleting i det siste at har helt glemt av bloggen! Når jeg begynte i 2009 så var det omtrent halve kullet som kom rett fra videregående. Blant de resterende var det mange som hadde tatt 1 år fri (vært i militæret, friår og så videre) og en del som hadde brukt 2-3 år på å ta opp fag og så videre. Man er altså ikke alene om man venter 2-4 år før man begynner på medisin. Noen er til og med over 30, har barn og familie når de begynner. Man er altså ikke alene om man velger å ta opp fag før man begynner. Men det er jo også en mulighet å begynne i utlandet hvis man vil begynne med en gang. Jeg vil absolutt anbefale Trondheim som et godt studiested da 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg