Fikk noen leserspørsmål angående medisinstudiet for en stund tilbake som jeg enda ikke har svart på (lenge leve sommeren og latskapen). så etter en ny påminnelse tenkte jeg at nå må jeg sette meg ned å svare. Gjør jo så mye nytt og spennende i høst at jeg må bli flinkere til å dele det med dere der ute som er interessert i medisinstudiet i Trondheim!

1. I russetiden hadde vi tre heldagsprøver (en i norsk, en i biologi og en i kjemi) – sistnevnte var faktisk 16. mai så det å lese i russetiden måtte jeg bare belage meg på. Min første eksamen hadde jeg rundt 20. mai så prøver og eksamener gikk vel egentlig i ett hele tiden. Jeg var selvfølgelig med ut i helgene, men en skikkelig crazy russ var jeg ikke. Ville ikke risikere å bli syk, kanskje få meningitt eller forsove meg til heldags så jeg hadde nok en plan gjennom hele feiringen. Egentlig så spilte ikke dette så stor rolle. Feste har man nok av tid til å gjøre senere i livet, og det å rølpe rundt i Trondheim har ikke akkurat vært favoritten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

2. Nei, jeg kan ikke huske at jeg syns det var pinlig. Jeg var aldri 100% sikker på at jeg ville studere medisin, så kan ikke komme på at jeg svarte at jeg ville bli lege heller hvis noen spurte. På den tiden ville jeg nok bli popstjerne. Hehe, men da jeg begynte på videregående gikk jeg og bestevenninna mi til rådgiveren på Follo for å spørre han om mulighetene angående hva man skal velge som fag og så videre. Da sa jeg at jeg tenkte på medisin, og da “lo” han vel egentlig bare litt av meg. Jeg måtte ikke belage meg på å klare å komme rett inn der. Men den som ler sist, ler best. hehehe.

3. Snittet mitt på ungdomskolen var litt lavere enn snittet mitt på videregående. Kanskje det lå rundt 5,4-5,5. Husker ikke helt nøyaktig. Bare man har en god basis fra ungdomskolen og kan det grunnleggende så tror jeg ikke det spiller så stor rolle hvilket snitt man går ut med.

4. På medisinstudiet ved NTNU så har vi faktisk ingen prøver, innleveringer og så videre. Vi har en eksamen til sommeren (består av en skriftlig del på 6 timer og en muntlig del på 45 minutter). Her får man enten bestått eller ikke bestått og man slipper “stresset” karakterer kan bringe med seg. Ellers har vi obligatoriske fag som vi må være med på. Det er obligatorisk oppmøte på PBL (1. og 2 klasse er dette to ganger i uken – 3. og 4 klasse er det en gang i uken), allmennlegekontor-utplassering (er hver 14 dag 1. og 2. året) og uketjenste (man er utplassert på forskjellige avdelinger 3. og 4 året).

5. Det er gratis å studere medisin i Norge. Man må betale en semesteravgift på rundt 430 kroner hvert semester. Ellers bruker man penger på bøker og sosiale eventer. Jeg husker jeg var veldig usikker på om jeg ville begynne å studere medisin i Trondheim eller Bergen. Jeg hadde litt lyst til å flytte lengre hjemmefra enn 40 minutter, men samtidig så fikk medisinstudiet i Trondheim så mye skryt at jeg kunne ikke unnlate å søke der. Er veldig glad for at jeg kom inn i Trondheim da, for det er et veldig bra studie!

6. Det finnes så utrolig mange ulike personligheter på medisinstudiet i Trondheim så man skal ikke bekymre seg for at man havner i en klasse med bare supersmarte leksikon som du kaller det. Alle har vi forskjellige interesser, mål med livet og egenskaper – så det vil nok variere hvor mye tid man bruker på å studere og hvor mye man lærer seg. Jobber man jevnt og trutt så skal det nok gå bra.

7. Som regel når man har kommet inn på medisinstudiet i Trondheim så blir man ikke kastet ut. Det skal i alle fall mye til. Man har en eksamen til sommeren. Klarer man ikke denne får man en ny sjanse rett etter sommerferien. Klarer man denne går man videre til neste stadium, klarer man den ikke må man gå opp igjen året. Da har man igjen to nye sjanser. En vanlig eksamen til sommeren og en konteeksamen rett etter sommerferien. Klarer man det ikke på det fjerde forsøket så blir man “kastet” ut av studiet. 

1. Du, det er jeg faktisk litt usikker på. Husker da jeg begynte i 2009 så var det kanskje 2-3 som droppet ut av kullet mitt fordi de ikke følte at medisin var noe for dem. De fleste tror jeg dropper ut fordi de føler medisin var feil valg. Dette kan ta noen måneder og oppdage, eller kanskje noen år. Er veldig sjelden at man blir kastet ut fordi man ikke klarer å gjennomføre eksamen, men man hører jo selvfølgelig noen rykter her og der. 

2. Jeg merker stor forskjell på det pensumet jeg leser til nå, i forhold til det pensumet vi hadde førsteåret. Førsteåret var en glidende overgang fra videregående, og så har det vel egentlig vært progredierende vanskelighetsgrad. Jeg har ikke merker store forskjeller mellom hvert semester, men når jeg tenker på det så blir det mer krevende for hvert år som går. Vi har spirallæring på NTNU, så de første årene går man gjennom basiskunnskap, og deretter bygger man på med kunnskap for hvert år som går.

3. Man lærer å måle blodsukker og fettprosent ved å stikke hverandre i fingeren. Vi har også tatt blodprøver av hverandre, lagt inn venflon, tatt arteriell blodglass og satt subacromial-injeksjon i skulderen. Vi har også lært og blodtype blodet vårt (altså avgjøre hvilken blodtype man har) og lært basal og avansert HLR. I høst skal jeg være med på 4 fødsler, utføre en gynekologisk undersøkelse og lære meg å undersøke nyfødte. Kan godt hende det er mer praktiske øvelser vi har lært, men klarer ikke å komme på flere nå.

Håper du/dere fikk svarene man lurte på ♥