Time out!

Oh lord. Det er virkelig ikke bra for kroppen og leve livet hver kveld. Hehe, jeg er så sliten og har så vondt i bihulene at det er ikke gøy engang. Heldigvis har jeg både paracet og nesespray med meg, så jeg skal vel overleve. I kveld har vi nesten bestemt oss for å ikke gå ut, til tross for om tilbudene strømmer på. Vi har bestilt oss bord på Boa Steakhouse og tenkte og ha en fancy ettermiddag der og dra på kino etter på – american style. Det gleder jeg meg til. Nesten like gøy det, enn all denne festingen vi har fordrevet tiden med. Men det er gøy da! Har opplevd så sykt mye som jeg aldri ville opplevd i lille Norge. Og det at jeg kan være så pyntete, blond og dollete som jeg bare vil uten at noen dømmer meg. Det digger jeg. Thumbs up for Hollywood sier jeg bare. Playhouse i går var ganske gøy. For å være helt ærlig så visste vi ikke helt hva vi gikk til. Men da vi kom på Redbury så viste det seg at det var festen til Dj Reach som skulle spille på playhouse vi gikk inn til. Hehe, life is so random sometimes. Så da ble det reprise på å stå på VIP-seksjonen bak Djen og danse for alle som ville se på. Ikke helt min stil, jeg liker heller å sitte ved et bord å se fin ut. Haha. Blir så slitsomt å stå hele tiden. Men det var fun altså. Sean Kingston var visst like ved oss og, uten at jeg hadde lagt merke til det. Hehe, er ikke det typisk!

Tror jeg tok helt av med den der kjærligheten i går altså. Var minst 50 bilder av den og meg på telefonen. Husker det kom en fyr bort til meg og sa det var forbudt å ta bilder bak Djen også. Haha, han bare. You look good, but you can’t take pictures. Og det bilde i venstre hjørnet med nattmaten var en opplevelse uten like. Jeg mener. Jeg satt ved siden av en fyr som gud vet hva han hadde tatt. Alt gikk i hundre og han skiftet tema, humør og alt på et sekund Han hadde visst vært på turne med Hanna Montana og det var ikke måte på hvor stolt han var over det. Når endelig maten kom så bare hiver han seg over min mat og dulter borti og lager så mye lyd at både jeg og Karen blir sliten bare av å se på. Altså, hele settingen på den restauranten var priceless. Og den miksen av personer som var der var også helt crazy. Hehe, skjønner ikke hvordan vi kom oss igjennom det. Men vi endte heldigvis tilslutt trygt hjem i senga vår. Godt var endelig det!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg