Ble nettopp vekt av min amerikanske venn som var super frustrert å trengte noen å bare lempe over all frustrasjonen på. That’s what friends are for? Isn’t it? Er ganske herlig å ha venner all over the world, som man bare kan ringe til å få ut litt aggresjon uten at de dømmer deg for de vet bare din side av situasjonen. Hehe, uansett. Han hadde vært på middag med noen LA-people, og da jeg spurte om de yngre jentene så bra ut kom vi selvfølgelig inn på tema silikon. “One of the girls just had her boobs done”, akkurat som om det var det mest naturlige å gjøre en mandagskveld. Selv kjenner jeg at jeg blir irritert når gutter sikler etter å ta på silikonpupper og gjerne skulle tenkt seg en dame med de digre ballongene. Regner med at ikke alle gutter tenker sånn, men de fleste jeg har snakket om temaet med har ingenting i mot de falske puppene. Jeg har vel forsåvidt ingenting i mot de jeg heller. Jeg bare blir litt irritert når noen guttepjokker forteller meg at silikon er så kult og au naturell er kjedelig, eller av gutter som blir helt drømmende i blikket bare du nevner ordet. Jaja, sånn er vel verden. Jeg bruker jo push up jeg også, for å få litt “silikoneffekt”, så kanskje jeg ikke har lov til å irritere meg. Hehe, hvem vet.
Var koselig når kompisen min kunne fortelle meg at det første han la merke til med meg var den rosa kofferten min med merkelapp fra Norge. Deretter var det “your brain” og latteren min. Puppene kom visst langt nede på listen. Om dette er reality, eller bare noe han sa for å få meg til å føle meg bedre, vet jeg ikke. Vet bare at jeg satser på førstnevnte. Man trenger noen som tenker som han også!
Hva tenker dere rundt dette?
Hvis vi tar for oss et kjærestepar (fiktiv), som har vært sammen i noen måneder – kanskje ett år, og en dag kommer det opp som et tema om silikon. Gutten innrømmer at det hadde ikke gjort noe om kjæresten hadde tatt silikon. La oss si hun er en C, og hanj vil at hun skal bli en D/DD. Fordi han hadde fått stor glede av det. At han sier det, når hun ikke vil ta silikon, gjør at hun får dårlig selvbilde og tror at han ikke liker henne når hun har “små” bryst.
Ikke en særlig koselig situasjon, å få høre av din kjære at han egentlig synes puppene dine er litt for små. Det er ikke noe en jente vil høre.
Skal hun da si, jeg liker ikke størrelsen på din snopp der nede, kan du forstørre den litt? ……..
Min mening er at alle som vil ta silikon skal få lov, det er et eget valg, men jeg tror ikke jeg hadde gjort det. Jeg er ikke imot det, men er ikke noe for meg.
– Love me as I am. ?
Min mening rundt temaet silikon er unødvendig. Så og si.
En jente/dame burde ikke ta silikon bare for kjæresten eller kompisene syntes det er digg å se på. Hun burde heller være stolt over puppene sine og ikke vurdere det en gang.
Det er jo ikke alle gutter som liker store pupper, det er mange som liker små/middels. Så det er ikke noe en burde tenke på gjennom en uke.
Viss hun vil ta silikon da, så er jo hele situasjonen annerledes. Men hadde jeg tatt det, hadde jeg følt at kroppen min var falsk, og ikke naturlig slik jeg fikk den.
Jeg tenker at det er lett å være kritisk til silikon når man har naturlig store, eller i det minste “vanlig” store bryster fra naturens side. Jeg tror ikke at jenter med pupper kan forstå hvordan det er å være jente uten pupper. Jeg var en slunken 65/70A før, nå har jeg fått en god dose silikon, men jeg tror mine fortsatt er mindre enn dine. Lander vel på en 70C-D tror jeg, altså fortsatt ikke giga. Tror de fleste som tar silikon gjør det for å gå fra null pupp til normal pupp, men det er jo ikke de som får fokus og oppmerksomhet.
Jeg skulle veldig ønske at jeg slapp. Jeg hadde vært fornøyd om jeg bare hadde fyllt en A-cup og hatt fin fasong. Da ville jeg ikke ha betalt tretti tusen for å gå gjennom narkose og mange uker med smerter og handicap. Jeg ville mye heller hatt vanlige, naturlige pupper enn silikon, som ikke blir like mykt å ta på heller.
Men jeg hadde ikke det, og jeg følte meg ikke som en ordentlig jente/kvinne, ingen klær satt fint, skinnjakken hang rart, bikini- og bh-shopping var et onde hver gang; ikke vits i å prøve å finne noe som PASSET eller så bra ut, jeg måtte bare kjøpe det aller minste jeg fant, og selv det satt ikke bra. Kjoler så fælt ut, og jeg unngikk julebord og andre fester hvor man må ha fin kjole.
Jenter som er sånn imot silikon (ikke rettet mot deg Hanna) burde prøve å forestille seg et liv uten puppene sine. Forestille seg hvordan klærne ville sett ut på kroppen om bryspartiet var flatt, sett for seg hvordan det må være å ikke klare å finne liten nok BH.
Merk at jeg har ikke nevnt gutter en eneste gang i utlegningen min, hva gutter synes eller ikke synes om silikon bryr jeg meg ikke om i det hele tatt. Det jeg bryr meg om er at jeg i går kunne ta av bandasjen min, og jeg stod og så meg i speilet og var for første gang i mitt tjueén år lange liv fornøyd med det jeg så. For første gang slapp jeg å føle trang til å knuse speilet, grine, rive i stykker alt jeg har av klær og aldri gå ut av huset igjen. Endelig er jeg lykkelig i min egen kropp, og det er en følelse som er verdt både pengene og smerten.
Silikon har forbedret livet mitt, og jeg skulle ønske at de storbrystete kritikerne der ute kunne se lenger enn sin egen nese innimellom, men egentlig bryr jeg meg ikke, for jeg er fornøyd med meg selv og ingenting annet betyr noe 🙂