Jeg gikk opp på rommet i sted for å finne en skrivebok jeg kan løse oppgaver i og så tok jeg ned en gammel en jeg brukte å løse heimkunnskap- og religionsprøver i før. Midt i mellom all matlagingen og religionssnakket finne jeg ei side der det står Diary. Avsnittet er veldig kort, tok meg tre dager og så ble jeg lei. Men det som stod der fikk meg til å le så jeg nesten var på gråten her i sted. Måtte ha høytlesning for mamma som bare sukket oppgitt. Så da prøver jeg lykken med dere. Må sies at jeg var veldig humørssyk de tre dagene jeg skrev. Det går bokstaveligtalt fra kjærlighet til hat. Hahah, gøy å være ung og dum dere. Her er et lite utsnitt:

…Senere på dagen ringte han meg. Da satt han og så TV eller noe og vi hadde den mest carelesse samtalen ever. Han var bare helt dust. Sa bare ting som fjern profilbildet ditt på nettby, du viser alt for mye av *sensur* dine. Jentevennene mine syns du linger på ei blond *sensur*-jente. Han sa også at han kanskje ikke gadd å komme på lørdag. Det var liksom så stress å besøke meg 🙁 Han gadd heller ikke å prate med meg. Var bare helt storkjefta. Faen for en jævla fi*** unge han er. Akkurat nå så misliker jeg han på det sterkeste…

Selv har jeg helt glemt denne hendelsen. Så var ganske morsomt å få et lite innblikk til hvordan jeg følte det for mange år siden når jeg ikke blogget om hver minste detalj. Litt synd at dagbokskrivingen tok en så brå slutt. Hadde vært gøy å vite hvordan det hele endte. Eller, jeg vet jo hvordan det endte. Haha!

Har dere nedstøvet dagbøker der hjemme?