Klamydia smitter over 15-20.000 nordmenn årlig og med herpes er det ikke så rent lite smittetilfeller der heller.. (mellom 20-40% i aldersgruppen 20-40 år er smittet) De fleste vet ikke en gang at de er smittet med klamydia, siden symptomene kan være så beskjedne i mange tilfeller. Tenkt deg å gå rundt med en bakterie i underlivet, og så vet man ikke en gang at man er smittet. Det vil man ikke ha noe av. Dessuten kan ubehandlet klamydia gi komplikasjoner som betennelse i eggstokkene hos kvinner og det kan igjen føre til sterilitet! Tenk deg det at man kanskje mister muligheten til å få barn, bare fordi man var redd for å teste seg. Kjønnssykdommer er noe herk, og jeg føler det er litt viktig å belyse temaet!

Klamydia, HPV (kjønnsvorter) og herpes er de vanligste kjønnssykdommene i Norge. Klamydia er en bakterie som gir en infeksjon i underlivet. Dette kan merkes med svie ved vannlating, utfloden kan forandre farge og man kan få underlivssmerter og feber. Hos de aller fleste merker man ikke symptomer i det hele tatt. Behandling er en enkel antibiotikakur og den er gratis! Herpes er et virus som gir sår som etter hvert blir skorpebelagt, svie og smerte. Har man først fått herpes blir man aldri kvitt det. Da er det deg og herpesen til døden skiller dere ad. Det finnes altså ikke noen behandling for å bli kvitt viruset, men man kan ta en smertelindrende behandling. HPV er et virus det finnes mange ulike typer av. Noen gir kjønnsvorter, andre ingen symptomer og to typer kan lede til livmorhalskreft.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Blir du litt satt ut over alt jeg sier? Bra! For en kjønnssykdom er virkelig noe man aktiv bør prøve å unngå. Hva kan man da gjøre for å unngå dette? Eller hvordan merker man i det hele tatt at man har det? Tricky questions, som jeg skal prøve å besvare.

For det første tror jeg det er kjempeviktig å ikke la flauheten styre deg. Jeg skjønner godt det kan være megaflaut å gå til legen sin å be om en klamydiatest, herpessjekk eller what ever. Men man må bare prøve å komme over denne støyten, for man vil vel ikke tenke om 10 år når man har blitt steril. “Enn hvis jeg bare hadde testet meg den gangen.” Legen er uansett kjempevant til disse “flaue” situasjonene, og for han/hun er det ikke ubehagelig at man kommer for å teste seg. De er der jo for å hjelpe.

Så ikke sitt i sofaen å gruble om du skal dra til legen eller ikke. Har du byttet seksuellpartner, eller du begynner å få en liten mistanke om at noe muffins foregår der nede, så anbefaler jeg og ta en sjekk. Just in case. Man kan aldri være helt sikker på partneren eller seg selv.

En annen ting som er viktig er å snakke åpent med partneren sin. Ikke bare kjør på med sex første daten, men ta deg tid til å bli kjent og vær åpen om muligheten for å få en kjønnssykdom. Å teste seg før man inngår et nytt forhold is the key, eller bruk kondom som beskyttelse. Da vet man at man er på den sikre siden, og man slipper alt det styret som eventuelt kan komme etter på.

Men tro meg. Jeg vet at dette ikke er bare-bare. Det er ikke meningen at jeg skal sitte her å gi en skjennepreken eller noe sånt. Men jeg prøver kanskje å skremme litt, sånn at man skal skjønne hvor viktig dette er. For jo flere som får øynene opp, jo lettere blir det å unngå spredning! For noen av dere er kanskje ikke dette med samleie og kjønnssykdommer en realitet en gang. Men da håper jeg at når det en gang kommer så langt så har dere min stemme i hodet, og tenker dere om to ganger.

Hva tenker dere rundt dette?
Er det noen spørsmål rundt tema, så er det bare å spørre.