Malin

Ah, så flaut. Hehe, dere skjønner at jeg er på vei hjem til Orkanger for å hente bilen. Og når jeg står ved den stappfulle bussholdeplassen og venter på bussen, er det en gutt med gul hette og musikk på ørene som stirrer meg i øynene. Plutselig tar han ut musikkproppen og sier litt nølende til meg “Malin?” Jeg smiler bare til han, vel vitende om at navnet mitt ikke er Malin. Når jeg ikke roper navnet hans tilbake, eller kaster meg inn i armene hans, skjønner han at han har tatt feil og blir rød i ansiktet. Så stammer han fram et unnskyld, og sa at jeg lignet veldig på ei han kjente. De andre bussventerne står og stirrer på oss, og jeg bare smiler mitt fineste smil og sier det er greit. Deretter kommer bussen og veien til meg og Malin-gutten skilles.

Hehe, dagens høydepunkt!

14 kommentarer

Siste innlegg