Ah, så flaut. Hehe, dere skjønner at jeg er på vei hjem til Orkanger for å hente bilen. Og når jeg står ved den stappfulle bussholdeplassen og venter på bussen, er det en gutt med gul hette og musikk på ørene som stirrer meg i øynene. Plutselig tar han ut musikkproppen og sier litt nølende til meg “Malin?” Jeg smiler bare til han, vel vitende om at navnet mitt ikke er Malin. Når jeg ikke roper navnet hans tilbake, eller kaster meg inn i armene hans, skjønner han at han har tatt feil og blir rød i ansiktet. Så stammer han fram et unnskyld, og sa at jeg lignet veldig på ei han kjente. De andre bussventerne står og stirrer på oss, og jeg bare smiler mitt fineste smil og sier det er greit. Deretter kommer bussen og veien til meg og Malin-gutten skilles.
Hehe, dagens høydepunkt!
Så flaut 😛
Hehe ;p
Jeg ville blitt litt flau :p
Haha så morsomt 😛
uh, kleint 😛
Haha, morsomt. 🙂 Har gjort sånn selv en gang da jeg var mindre. Letet etter veninnen min Lena, så,så jeg noen som lignet og jeg utbrøt: LENA!!!!! Hun kikket rart på meg. Og jeg gikk min vei.
Jeg er Malin, hehe….og jeg skjønner ikke hvorfor han tok feil! Jeg er mye tynnere enn deg, men har jo langt lyst hår da 🙂 ekte….;-)
Han fortalte meg om det, komisk :))
Malin: Haha, du tuller? 😮 Hva i all verden er sjangsen for at du/han skulle lese dette. Haha, blir jo alt bare enda flauere, siden jeg skrev om at det var flaut! Haha, jeg dør (a) Hihi, koselig å ligne på deg da 🙂
LOL!!
Så flaut, haha!
Haaha! Huff, stakkars 😀
haha, herlig!
Verden (Trondheim) er ikke så stor vettu….hihi 🙂 men snodig sammentreff likevel 🙂
Malin: Ja, veldig snodig! Og litt morsomt ^^