Om meg Kontakt Sang Medisinstudiet Videoblogg Follow me


Den sjette januar totusenogtolv!

Hver gang datoen sier den sjette januar får jeg en litt rar følelse i kroppen. I dag er det akkurat 6 år siden farfar døde og 6 år siden jeg for første gang hadde besøk av fyren som skulle forandre ungdomsårene mine. Jeg klarte ikke å være hjemme for der var stemningen utrolig dyster. Det å se den sterke pappaen din som bestandig har svaret på alt, sårbar, var utrolig vanskelig. Derfor tok jeg nødløsningen og dro ut for å møte drømmegutten for første gang. Jeg husker akkurat hva jeg hadde på meg. Grønn boblejakke fra bikbok og svarte skinnstøvelletter. Jeg trippet ute i snøen og var et vrak av følelser. Bare så vidt jeg fikk til å stamme fram et hei når jeg satt meg i bilen og vi kjørte av sted.


(( bilde fra ungdomstida. Eneste jeg fant på den nye Macen. hehe))

Det som er så rart er at jeg aldri får denne dagen ut av hodet. Jeg husker enda tante ringte og fortalte meg med et uhell at farfar var død. Hun ringte for å si kondolerer, og jeg ante fred og ingen fare. Det er som om denne dagen ikke vil gå i glemmeboka. En dag fylt med både glede og sorg.

Har dere en dag dere aldri glemmer?

10 kommentarer

06.01.2012 kl.13:25

Kondolerer for det som skjedde"/

Marianne♥

06.01.2012 kl.13:30

Off.. Kondolerer..

Gruer meg til 22. januar jeg.. Da skulle morfaren min blitt 72 år.. Jeg savner han sånn! Det er som å miste sin bestevenn..

maria

06.01.2012 kl.13:49

Kondolerer.

Jeg selv mistet farfaren min den 20. oktober i fjor. Han var ikke bra det siste året han levde, og når det nærmet seg slutten for han ringte pappa meg, og hele familien dro på sykehjemmet han lå på og var der til siste slutt. Der og da var det helt forferdelig, men nå i ettertid er jeg glad for at jeg var sterk nok.

Forferdelig vondt å miste noen man er så glad i, som har vært der for en hele livet. <3

Tonje

06.01.2012 kl.13:58

22.juli 2011, den dagen kommer jeg aldri til å glemme, hva jeg gjorde og sånt, og hvor jeg var.

Ellers er jeg egentlig ganske så heldig, og har ikke mistet noen i nær familie noen gang, men med tanke på at jeg har en farmor som blir 90 år til neste år, så må jeg jo forberede meg på at noe kan plutselig skje en dag.

Camillla

06.01.2012 kl.14:45

Fikk akkurat vite at farmoren min døde idag.. Hun har hatt lungekreft hele høsten, men det var likevel tungt å få vite at hun er borte.. Føler med deg <3

lilleost

06.01.2012 kl.14:47

Kondolerer :/ Glemmer aldri 18 mai 2010 da fetteren min på 15 år falt og slo hodet og vi ikke viste om han overlevde. Natten til 19 mai hvor vi satt og ventet, og den 19 mai da jeg fikk beskjed om at han var død.. Det sittter alt for godt..

Sunniva B. Kaalaas

06.01.2012 kl.15:00

sv: Tusen takk Hanna! :) <3

Faktisk har jeg ingen spesielle datoer jeg husker, bortsett fra 22. juli. Men jeg har dager, som foreksempel siste gang jeg så morfar på sykehuset. Jeg husker småting, som måten han så på meg og måten han klemte meg og broren min med det som virket som de siste kreftene han hadde, som om han visste han aldri kom til å se oss igjen. Jeg begynner å gråte bare av å tenke på det, for jeg vet hvor utrolig glad han var i oss og hvor stolt han var over å være morfar. Det er sånt som sitter for alltid.

samen

06.01.2012 kl.15:24

Huff:( høsten 2009 va for mæ et helvete, æ fikk en hattrick med ting som ikke skulle skjedd,på rett på under 2 uker. Først ble æ dumpa dagen æ sku t syden,3 dagen av ferien døde tante,lørdagen vi reiste hjem døde bestekompisen min,livet sugde så jævlig akkurat da:( å sta som æ va holdt æ alt for mæ sjøl,ingen fikk vite ka æ tenkte å følte,klarte ikke å gråte blant folk,æ satt på mæ en maske å så bortimot vanlig ut. Å æ va så sint å oppgitt,brukte å løpe rundt 2 mil for å få ut frustrasjonen:/ får fortelle resten en anna gang,må vel jobbe litt.

Maria Kvernmo

06.01.2012 kl.17:52

Huff, kondolerer.

Når oldemora mi døde for 4 år siden. Jeg, broren min og mamma satt og så på tv, og pappa satt inne i en annen stue. Så ringte telefonen. Mamma tok den. Jeg hørte mamma bare si:

Hæ? Neeei, det kom brått på! Jeg begynnte og lure.

Så når mamma gikk og fortalte det til pappa så kom jeg inn og spurte: Mamma? Hva har skjedd?

Så sa mamma: Oldemor er død. Jeg begynnte og gråte.

Sofia - 2 and a half

06.01.2012 kl.18:11

Huff Huff ...

Skriv en ny kommentar

Hanna Vaage - I wanna travel the world

22, Orkdal

Om meg!

22 år gammel jente som for øyeblikket nyter livet i Trondheim! Her studerer jeg medisin ved NTNU, noe som jeg stortrives med. Livet er reising, og denne bloggen vil handle mye om det!

Håper dere liker bloggen min. For kontakt: hannavaage@hotmail.com

Follow on Bloglovin

Sheinside - Your Online Fashion Wardrobe

Kategorier

Arkiv

hits