Da jeg så igjennom bloggen på søndag for å finne et bilde til dagens tema, fant jeg et innlegg hvor jeg svarte på hva jeg syns om gutter og så videre. Syns innlegget var ganske morsomt å lese, så tenkte at jeg skulle reposte det. Så, da kan dere kose dere med et gutteinnlegg, men jeg skal kose meg på shopping med Annette. Vi skal møtes i sentrum, men jeg burde vel egentlig styre unna alt som heter butikker. For vil heller bruke pengene mine i Milano om 2-3 uker. OG, forresten. I kveld skal jeg poste en ny sangvideo på bloggen, så da må dere ta turen innom! ♥

Anyways, her kommer innlegget jeg skrev i mai i år:

ah, gutter… Man kan aldri få nok av dem. Lange, tynne, gode, runde, kjekke, hotte, stilige og flotte!

Dette innlegget skal altså handle om gutter. Da dere kunne stille meg spørsmål for 2 dager siden var det en del av dere som spurte meg om guttespørsmål, og de tenkte jeg nå at jeg skulle besvare!

Ja, hva skal man svare på dette mon tro. Det jeg tenker angående gutter er vel at de kan være ganske forvirrende og irriterende, men jeg hadde heller aldri klart meg uten dem! Når en gutt jeg finner tiltrekkende kommer bort og gir meg et kompliment, eller hvisker noe fint i øret mitt, blir jeg ganske så glad. Det skal ikke mye til for å sjarmere meg altså. Si noen ord på spansk, britisk eller rogalandsk, så er jeg solgt!

For tiden er jeg vel på “flørtern” som du kaller det. Etter det forrige forholdet mitt var det ganske godt å bli singel og komme seg ut i verden igjen. Har nå vært singel i snart 2 år, og trives med å drive fra blomst til blomst. Men, man skal ikke se bort i fra at hvis prince charming dukker opp så blir det slutt på all flørtingen, minglingen og så videre. Jeg er nok ganske klar for å finne meg en fyr som vil stryke meg på ryggen, gi meg søte komplimenter og som får meg til å le.

Når jeg drar ut på byen har jeg forresten ikke planlagt om jeg skal flørte eller ikke. Jeg tar det som regel som det kommer. Vanligvis bruker det å gå greit. Alt ordner seg for snille piker vet dere!

Siden jeg enda ikke har møtt noen ordentlig kjendis, så har jeg nok ikke blitt det. Det eneste må være alle de svært rike mennene i New York som konstant prøvde seg på meg og Annette. Heldigvis har min mor oppdratt meg ganske godt, så jeg lot meg ikke lure bare fordi de var rike. De fikk som regel, “I’m gonna earn my own money“, til svar!

Det kommer helt an på situasjonen, alderen til gutten og så videre. Er det en gutt på barneskolen/ungdomskolen så kan jeg forstå at han syns alt som har med jenter å gjøre er flaut, og derfor ikke tør å si ja foran alle vennene sine. Er gutten gamlere derimot, er det kanskje litt rart om han ikke tør å si ja til ei jente foran kompisene. Da ville jeg påstå at han er litt feig?
Of course I can honey!

Haha, ganske morsomt å tenke på at så mye har forandret seg siden mai! Hadde jeg svart på disse spørsmålene i dag, ville jeg nok svart ganske annerledes på noen av dem. Det nederste bildet ville for eksempel vært kuttet ned til bare ett! Og jeg ville ikke lenger svart at jeg drev fra blomst til blomst. Time flies and things change. 

Så, har dere funnet drømmemannen, eller er dere fortsatt på utkikk?