…Du er på første date med gutten du møtte ute på byen forrige helg, hjertet ditt banker litt fortere når øynene deres møtes og han får deg til å le av de mest rare ting. Dere prater og hygger dere gjennom hele middagen, og velger til slutt å dele et sjokoladekakestykke til dessert. Alt går som en dans på roser, og så kommer det store spørsmålet du har lurt på under hele middagen. Hvem betaler?!

Da jeg ble spurt om jeg ikke kunne skrive et innlegg om hvem som burde betale når man er på date, tenkte jeg at dette kunne bli et interessant innlegg. Det finnes utrolig mange ulike synspunkt på dette, og jeg regner med at svaret på spørsmålet er avhengig av den enkelte situasjonen. Er dere på første date, er det et langvarig forhold eller kanksje et tilfeldig møte? 

Hvis vi skal være ærlige mot oss selv, så lever vi vel i dag i en kultur hvor det nesten er forventet at det er gutten som tar seg av regninga, mens jenta sitter der og smiler og ser uskyldig ut. Men burde det egentlig være sånn? Ikke det at jeg klager forresten, for det er en veldig fin ting av guttene å gjøre.

Er man på første date så har jeg ikke noe i mot at det er gutten som spanderer. Tar han frem visa-kortet med en gang kelneren kommer med regninga, ville jeg nok ikke protestert og sagt: “Nei, la meg betale kjære deg”. Da hadde jeg nok heller smilt og takket pent. Kanskje han til og med ville fått et kyss på kinnet som takk for maten. Men hadde vi vært i et forhold hadde jeg nok insistert på at vi deler på regningen. Altså, jeg kan betale for kinoen, hvis han kjøper godteri. Eller jeg kan betale for maten, hvis han gjør det neste gang.

Jeg ville nok ikke hatt et forhold der jeg fikk påspandert alt jeg ville. Da hadde jeg nok fått en følelse av at jeg ikke var selvstendig og klarte å ta vare på meg selv. Hvis jeg bestandig skulle vært avhengig av en annen persons penger. Derfor har jeg troen på at begge betaler, så lenge det ikke er et engangstilfelle. Da kan han få spandere så mye han bare vil!

Da jeg bodde i USA kjente jeg en fyr som hadde penger til å kjøpe det meste og som gladelig tok meg med ut på middag. Det var veldig morsomt der og da, men jeg hadde nok ikke ville levd i et slikt overfladisk forhold i lengden. Da syns jeg faktisk det var mye mer romantisk og ekte da jeg ble påspandert en overpriset middag i en luksus restaurant i San Francisco, av den mer “fattig” studenten som hadde spart penger for å kunne ta meg med ut! Det var utrolig søtt, og jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet da regningen kom.

Ellers skal det sies at jeg nesten aldri har betalt for drinker ute på byen. Det pleier som regel å ordne seg på et eller annet vis. Bortsett fra den ene gangen jeg ble lurt av en fyr, tapte veddemålet og måtte bruke mine sister dollar på en drink til han! Det var bittert, men helt sikkert en god erfaring å ha med seg!

// Like før jeg ble lurt! Sjekk det lure smilet da dere! 

Hva tenker dere? Hvem betaler?