En god latter

…forlenger livet! Og etter i kveld tror jeg at jeg har forlenget livet med i alle fall 10 år!

Haha, har ledd så mye i kveld at jeg har vondt i magen. Andreas, pappa sin tremening, får meg bestandig til å le. Vi nådde et kritisk punkt hvor det var like før pizzaen jeg tygget på kom ut igjen. Hvordan han gjør det, vet jeg ikke, men uansett hva han sier så bryter jeg ut i latteranfall. Og når jeg endelig får summet meg til å svare tilbake, begynner han på nytt og da er det pån igjen.

Men jeg klager ikke! Etter alle latteranfallene føler jeg meg mye lettere til sinns, om det gir noe mening. Var uansett veldig koselig å møte Andreas igjen. Vi har brukt de 3 siste timene på å mimre tilbake til gamle dager, snakke om Amerikaturen og le av alle de rare guttene jeg møtte da Annette var på besøk. Nå skal jeg tilbringe litt kvalitetstid sammen med farmor og i morgen skal jeg møte en annen Andreas. Dette blir gøy.


Har dere lett for å le?

27 kommentarer

Siste innlegg