Blir det hardt å begynne på skolen igjen?

Tenkte jeg skulle fortsette å svare på spørsmålene dere sendte inn på just ask-innlegget. Denne gangen svarer jeg på spørsmål angående utdanning og medisinstudiet. Håper dere får svar på det dere lurte på.


Hm, this is a tough one! Siden jeg har hatt et helt år med fri husker jeg nok ikke alle detaljer til punkt og prikke, men den store helheten av alt vi lærte tror jeg sitter spikret fast. Husker det meste av anatomien, fysiologien og biokjemien. Cellebiologi og lege-pasient-konsultasjonen må jeg nok repetere. Pluss alle undersøkelsene trenger en rask oppfriskning. Tenkte å bruke deler av sommeren til å sette meg inn i alt jeg lærte 1. året på medisin, slik at jeg er forbredt til å begynne i andreklasse til høsten!


Ja, det gjør jeg. Noen mener kanskje at jeg bruker for mye sminke, men det får de bare mene. Har jeg god tid om morgenen (noe som jeg vanligvis ikke har) kan det hende jeg sminker meg litt ekstra. Men til vanlig bruker jeg bare foundation, pudder, rouge og leppestift og så går jeg uten sminke på øynene. Bare jeg har korte negler og ikke bruker ringer/armbånd og så videre, kan jeg bruke så mye sminke jeg vil!


På videregående hadde jeg norsk, engelsk og fransk som språkfag. Mattematikk S, fysikk, kjemi og biologi som realfag. Og samfunnsfag, naturfag, historie, religion, gym og geografi som obligatoriske fag. Yndlingsfagene var matematikk og biologi. Og faget jeg ikke var spesielt begeistret for var gym.

Det blir både hardt, spennende, morsomt, nervepirrende og gøy. Tror jeg kommer til å være en mikstur av ulike følelser i høst, men satser på at ting blir mer stabilt når jeg først kommer meg inn i studentvanene mine igjen. Fra ungdomsskolen og til 1. året på medisin har jeg nesten vært gift med bøkene mine. Så tok jeg meg plutselig et friår og siden da har jeg ikke ofret skole, bøker og studie en tanke en gang! Haha, blir spennende å se hvordan jeg klarer meg til høsten.

Nei, vil ikke påstå at det er vanskelig å bli kjent med medstudentene sine. De to første ukene av studiet er det fadderuker hvor man kommer på en gruppe med rundt 8 studenter og omtrent 6 faddere. Her har man mulighet til å bli kjent helt i begynnelsen. Man blir også godt kjent med studentene man havner på PBL-gruppe sammen med. De fleste medisinstudentene er pratsomme og hyggelige så det er ikke noe problem å få venner.
De fleste studentene er rundt 19-25 år og så har vi noen som er litt gamlere. Husker jeg var misunnelig på de “eldre” studentene som hadde masse erfaring og selvsikkerhet.

Miljøet på medisin på NTNU er bra. Studentene er trivelige, oppegående og vet hvordan man skal feste. Det eneste man kan klage på er at rykter sprer seg som ild i tørt gress. Skjer det noe “spennende” vet de fleste det dagen der på. Det som sjokkerte meg var da jeg fant ut at det hadde gått et rykte om meg fra fadderukene som ikke stemte, men som de jeg snakket med trodde var sant. Det er ganske irriterende. Flaks for meg at jeg tåler det meste!



De fleste bøkene på studiet et skrevet på engelsk. I fjor hadde jeg en bok som var skrevet på norsk, og det var en fysiologibok. Resten av bøkene mine var på engelsk. Dette var litt plagsomt i begynnelsen, men etter ei stund kommer man fort inn i det. Vet også at det finnes noen gode bøker på dansk, om man foretrekker å lese det.



Fornøyd med svarene?

17 kommentarer

Siste innlegg