Hanna Vaage

21 år gammel jente som for øyeblikket nyter livet i Trondheim. Høsten 2010 flyttet jeg til San Francisco for å bo der et helt år. Bloggen vil handle mye om året mitt i California og hva jeg opplevde der. Høsten 2011 vil jeg begynne 2. året medisin ved NTNU og bloggen vil selvfølgelig handle mye om det også!

Jeg elsker å reise, og etter ett år i California har jeg bestemt meg for å bruke pengene mine på reising og oppleve verden. Reiseplanen høsten 2011 er New York, Madrid og London. Noe som jeg gleder meg veldig til!

Håper dere liker bloggen min. Er det noen spørsmål dere lurer på er det bare å spørre! For kontakt: hannavaage@hotmail.com

Her er omtalen jeg hadde i russeavisa vår. Føler den beskriver meg godt!

...Høre du ei overdreven subbing i gangen, e det stor sjans for at det e Hanna som kjem. Orkangers sangstjerne med den 2 m breie veska og høye hælan e vanskelig å ikke legg merke te. Hanna avslutte all setningan med "holdt æ på å si", selv om ho nettopp har sagt det. Og Hanna si my, æ mistenke at ho ble født uten hemninga. Klassens smarting har et hav av gutta etter sæ. Uansett kor overseende ho e, fall gutta som flua. Heller ikke Tromsøs stjernespiller slapp unna da dem to møttes på en bar (vel å merke, med pappa hengende på slep). Det kunnj bildan dagen etter bevis, da hele ansiktet hans va, etter vår "store forskrekkelse", dekt av foundation.

Uansett kor ustødig Hanna kan virk på dem 12 cm høye hælan; ytre bedrar. Ho har mer kontroll enn du tru. Ho ligg alltid et hakk foran, og kan te og med få læreran te å føl sæ på bar bakke. Men først og fremst bli ho veldig godt likt blant skolens lærera, og det har mang en gang oppstått flørtende tona på den fronten. Men det e vel dem yngre som e mest interessant for ho. Kæm kan glem den gangen vi kjørt fram og tebake i den blå leiebilen på La Manga, nystyla og på desperat jakt etter fotballguttan? Da va vi desperate teens.

Den blonde jenta e alltid ei utfordring å gå ved siden av, da ho aldri går rett fram, men presse dæ ut mot ei side. En annen ting ho mer eller mindre ubevisst gjør, e å si liksom for hvert tredje ord ho si. Det her la også en oppmerksom lærer (Oddvar) merke te, og ho fikk hør at ho i løpet av en kort samtale, hadd nevnt ordet "liksom" nesten 50 gang. Uansett, Hanna e den beste venninna man kan få, og æ glede mæ kjempemy te å feir russetida med dæ. Da ska vi vær desperate teens igjen...